Gutta tester sommeraktiviteter - I dag: Oslo-strand

Hjemmesommerferien fortsetter, og vi gjør sommerting her vi bor. Dagens aktivitet, eller gårsdagen..., var å besøkte en av Oslos strender.

Det var meldt et fantastisk vær igjen. Og vi pakket strandbaggen og dro til "Syden". For snakk om sydenstemning a. Deilig strand, masse folk, varmt i vannet, og selvfølgelig vannmelon. Stranda vi valgt var Hvervenbukta. En meget barnevennlig strand.
Den er stor og fin, blir ikke for trangt.
Barna kan fint leke alene nærmest land, bare pass på, for plutselig blir det dypt.
De finnes en liten kiosk der, men selvfølgelig gikk de tom for is da.

Vi har vært der noen ganger denne sommerferien, vi har vært bare oss to, og vi har vært sammen med flere. Og strandlivet passer for alle settinger. Er man alene med barna, er man selvfølgelig litt mer avhengig av å ligge helt nærme vannet, men det får man til om man er tidlig ute. Og tidlig ute, er ca i 11-12 tiden. I helgene er man nødt til å være så tidlig ute, ellers kan det bli vanskelig med parkering og man får dårlig plass på stranda. I ukedagene er ikke det noe problem. Man kan også ta bussen ut fra sentrum.

Minus med Oslo strendene er jo;
1)Vannet er ikke like varmt som i Syden
2)Den er litt mer steinete enn i Syden
Men det er et meget godt alternativ, og mye billigere.
Vi gir terningkast fem.

Gutta tester sommeraktiviteter - I dag: TusenFryd

Det har så langt vært en fantastisk sommerferie. Helt nydelig vær og vi har slappet skikkelig godt av. Vi har ikke gjort noen store ting, ikke reist langt, og bare tatt dagene som de kommer. Selvfølgelig har det hjulpet med det gode været.

Dagens utfart gikk til TusenFryd. Et sted det er svært lenge siden jeg har besøkt. Det er ikke lenge siden Lillegutt var der, så han viste vei. "Opp den trappa...Bla bla bla... " også videre, hit og dit.
Førsteinntrykket mitt av parken var ikke all verden. Det virket som en litt sliten park, uten sjel. Mer som en pengemaskin. Billig og enkelt liksom. Men det skulle ikke stoppe Lillegutt fra å ha det gøy. Han forsvant innover i parken. Mot motorsykler, og eventyrskoger, og ikke minst pappas store skrekk. Blekkspruten. Det er så mange ting som går rundt på den greia. Kjenner jeg egentlig jeg blir litt uvel bare av å skrive om den.
Rett ved siden av Blekkspruten kom første store høydepunkt for Lillegutt. Biler og førerkort. Det tok en halv evighet å stå i kø, selv med liten kø. Men det var definitivt verdt det. Etter litt trafikal opplæring, var det på biler og trailere, for litt råning rundt i gatene. Og etter fikk han førerkort.

Vi hadde tatt med oss badetøy, og måtte jo da prøve det lille badelandet. Lillegutt har jo blitt utrolig glad i å bade i sommer. Så her var det utrolig morsomt. Akkurat passe stort for en snart 5 åring. Når det etterhvert begynte å nærme seg litt mat, skjønte jeg hvorfor jeg så så mange med matpakke. Maten var katastrofe. Veldig dyr pizza, og tørr. Hadde vært bedre med et par innpakka brødskiver. 

Helt på slutten av dagen fant Lillegutt sin yndlings attraksjon. Huske greie som gikk rundt og rundt, og selvfølgelig orket ikke pappa mer enn en runde. Så han måtte klare seg alene om han skullee kjøre den mer. Han kjørte 4 ganger i et strekk. Ikke noe probem. 

Dagen toppet seg helt da vi til slutt klarte å vinne to bamser. "StoreFryd" og "LilleFryd".

Kl 19, kjørte vi hjem. Litt sånn go'slitene. 

Vi gir denne parken og dagen terningkast tre. 

Topptur gir opptur

Noen ganger er man bare nødt til å komme seg bort. Bort fra hverdagen, mas, stress og krangler. Jeg og mammaen til Lillegutt er ikke alltid like gode venner. Ikke alltid lett å forstå hverandre. Jeg forstår ikke meg selv innimellom, så jeg skal ikke klandre henne. Men det viktigste er at vi ordnet opp. Vi ba om unnskyldning, og prøvde ihvertfall å forstå. Men etter alt styret måtte jeg bare bort. På joy-hunting. Gjøre ting som jeg vet gjør meg glad. Turen gikk selvfølgelig til fjells.

Denne vinteren har jeg virkelig funnet tilbake til skigleden. Og en ny hobby har funnet sin plass, nemlig toppturer. Traske oppover mot toppen, med randone og feller.
Jeg dro oppover mot fjellet rett etter jobb på fredag, og ankom hytta sent på kvelden. Det er en skikkelig fjellhytte, uten strøm og vann. Det å leve noen dager sånn uten hverdagsluksusen gjør noe med sinnet. Det finnes ingen steder i verden jeg slapper bedre av.

På lørdag startet jeg turen som var selve målet for turen, om du skjønner. :-) Jeg hadde sett meg ut en topp som jeg har vært på mange ganger sommerstid, men aldri på snø. Toppen heter Muen (1424 moh). Toppen ligger på grensa mellom Oppland og Hedmark. Selve fjellet har en noe spesiell karakter, med sin pyramide-form, og runde topp. Fra veien (riksvei 27) og opp er det ca 400 høydemeter. Det gikk relativt fort å gå opp. Ca 1time 15min.

Jeg hadde fantastisk vær, nesten ubeskrivelig. Jeg lar bildene tale for seg. 

Det var litt forblåst og iseste på vei ned, så jeg så meg litt rundt når jeg kom ned. Og så en vegg som lå litt mer i le for vinden. Jeg ville dit en tur også. Søre Bølhøgda (1258 moh). Selv om topp var litt mindre var det litt mer utfordrende å komme seg opp. Siste delen måtte jeg klatre med skia på sekken. Men turen ned her var fantastisk. Selv om den var litt kortere enn ned fra Muen. Her var det litt pudder, og det var bratt.
Jeg hadde en super helg. Deilig å komme seg bort. Når jeg sitter her inne stua mi igjen, kjenner jeg at jeg egentlig bare har lyst til å reise igjen. 

Hverdagen suger... :-P

Utsikten fra Muen

Søre Bølshøgda

Toppen av Muen

På vei opp mot Søre Bølshøgda

Renovere hus.

I dag var vi på en liten oppdagelsesferd på loftet. Jeg trodde egentlig vi skulle finne noe gammel Lego, som var mitt en gang. Men istedenfor fant vi et spennende hus. Som jeg tror var søsteren min sitt. Det vil si at det sikkert er over 30 år gammelt. Kult... 

Huset inne holder tre rom og kjøkken. Men det er helt klart et oppusingsobjekt. Tapeten henger nesten ikke på og gulvet har også begynt å løsne. Men huset er delvis møblert. :-) 

Første oppgave med huset var å vaske det. Det luktet mildt sagt vondt av det. Vi får prøve å lime på tapeten og sånn etter hvert. Blir spennende om Lillegutt kommer til å leke med det da. 

Etter tre uker

Endelig er Lillegutt tilbake igjen hos meg. Jeg har ikke hatt han ordentlig på tre uker. Og det er herlig å ha han tilbake nå.
Jeg har nemlig vært på HV-øvelse sist uke. Det var jo egentlig den uka jeg skulle ha Jesper. Og det er jo ikke bare-bare å bytte uker. Så da ble det sånn denne gangen. Men nå er vi tilbake på riktig spor igjen.

HV-øvelse

Som sagt så var jeg på HV-øvelse sist uke. I utgangspunktet så tenker man jo "åhh.. ikke nå igjen". Men skal jeg være ærlig så synes jeg det faktisk er helt greit. Ut i skogen å leke krig. :) Fri fra jobben en uke, og stress og mas hjemme. Man blir liksom 18/19 år igjen på et øyeblikk.
Jeg må også skryte litt av HV området mitt. De har faktisk klart å gjøre leksjonene interessante.
Også har jeg blitt sanitetsmann. Har ikke mye erfaring der, men er ihvertfall genuint interessert i hvordan kroppen fungerer.

71nord

Da er første audition for 71 grader nord over. Ikke akkurat go'følelsen etter det intervjuet. Det var gruppeintervju, med meg og to andre søkere. Vi fikk 5 min på oss å fortelle litt om seg selv. Egentlig alt for kort tid, og jeg sto igjen med masse ord som ikke hadde rukket å komme ut. Men vi får bare vente å se. Skulle få mail i løpet av mars, om jeg kommer videre til andre audition.

Nå er det ihvertfall helg. Og morgendagen skal nytes. :) Også er det renn i Varingskollen på søndag. Da skal jeg være rennleder.
God helg!

71° nord

Tjohei...
Tenkte jeg skulle prøve å blogge litt igjen, jeg da. Hadde en liten skrivesperre som utartet seg til en midlertidig stopp i skrivinga. Men vi får se om ikke skrivehumøret kommer tilbake nå.

Uansett... I morgen skal jeg faktisk på 71°nord audition. Det blir spennende. Var å prøvde meg for noen år siden også. Da kom jeg til audition nr 2. Får håpe det holder litt lengre denne gangen. Og at jeg kanskje har lært av feilene sist. Men det er ikke lett å komme gjennom nåløyet. Aner jo egentlig ikke helt hva de ser etter. De siste årene har de jo tatt med så mye rart. Virker som en del av de aldri har vært i naturen engang.
Jeg tror ihvertfall jeg har mange av de egenskapene som trengs for å vinne. Men først må jeg komme meg ned til Lindesnes. Første hinder; en audition i morgen. 

Woohoo... :-)

Ekspedisjon Fjellheimen - del 3 - I fjellet

Endelig hadde dagen kommet, dagen da vi skulle sette ut i fjellet. Vi hadde forberedt oss godt, og følte oss klare.

Etter frokosten satte vi oss ned med kartet for å finne ut hvor vi skulle gå. Lillegutt var ivrig på å finne ut hvor hytta var, hvor vi skulle gå, og hvor vannet vi skulle ligge ved var. 

For å få en best mulig tur, tror jeg det er viktig at han er med på turen hele veien. Og får bestemme litt, han også. Selvfølgelig innenfor noen valg. 

Vi valgte et vann sammen som så fint ut. Passe avstand å gå. Og ikke for mye terreng. Valget endte på å kjøre til bunnen av Muen, for så å gå inn til Flåtjønnet, en gåtur på ca 1,5 km.

Så var det på tide å pakke sekkene. 

Hva må man ha med på en slik tur?

Her er vår pakkliste.

- Telt

- Soveposer

- Liggeunderlag

- Primus (med brensel)

- Fyrstikker (2 esker) (pakket vanntett)

- Kjeler

- Tallerkener og bestik

- Kopper

- Vannflasker

- Skift til Lillegutt (2 fulle sett)

- Pysj etter forholdene (denne gangen et tynt fleecesett)

- Regntøy

- Toalettsaker

- Nattableier

- Våtservietter

- Kniv og liten øks

- Hodelykter (1 til hver)

- Ekstra lommelykt

- Batterier

- Fiskeutstyr

- Førstehjelpsutstyr (husk å se gjennom det før man skal ut. ikke alle inneholder plaster når man kjøper)

- Sokker til meg (hadde litt for liten sekk, 80L, så jeg måtte prioritere bort skift til meg)

- Mat så man kan kose seg litt.

- Div. leker (Lillegutt sitt ansvar)

Da skulle vi klare oss fint. Jeg pleier å legge alt utover senga før jeg pakker det ned. Da får jeg en fin oversikt over alt, og det er lettere å se hva man mangler.

Vi tok bilen til foten av Muen, parkerte, og var klare til sele på sekker for liten og stor, samt en kløv for Odin. Men vi kom ikke så langt før det ble veldig tungt for Lillegutt. Han hadde nok tatt med litt for mange leker. :) Så bare etter ca hundre meter måtte vi ta første stopp for å feste Lillegutt sin sekk uten på min. Alt for å få positive opplevelser hele veien. Han er jo ikke så stor enda. Om han sitter igjen med opplevelser av strev og tung sekk, er det ikke sikkert han er like villig til å bli med neste gang. Han lærer seg sikker å bære selv med årene.

Nå ble det heldigvis mye bedre. Og Lillegutt ble "ansvarlig" for å passe på at vi gikk riktig vei. Han gikk foran å så etter røde merker på stien. Det var stor glede for hvert merke han fant. Og gåturen gikk unna. Etter ca halvveis hadde vi en lengre pause, med vann og kjeks (en hel pakke gikk ned).

Endelig fremme ved Flåtjønnet, der vi skulle tilbringe natten. Innen vi hadde kommet dit hadde værgudene satt ting i gang, og mørke skyer hang faretruende over. Vi måtte forte oss å sette opp telte, og akkurat i det vi var ferdig kom det en skikkelig skur. Så vi kastet alt inn i teltet, oss selv også. Og tilbringte den første timen inne i teltet. Men det var bare koselig. Vi leste bok og lekte med biler.

Fra vår lille "Topptur". Like før regnet høljet ned.

Vi hadde generelt mye vær under hele turen. Manglet bare snø. Hver gang himmelen åpnet seg, stormet vi inn i teltet igjen. Ved et tilfelle hadde vi gått på en liten topptur, vår egen topp (en stor stein litt oppe i fjellet). Akkurat i det vi kom til toppen begynte det å hølje ned igjen. Vi hadde selvfølgelig ikke på oss regntøy, og måtte løpe tilbake. Tilbake i telte satt vi kliss våte og holt på å le oss ihjel. :)

Utover kvelden ble det en magisk stemning i fjellet, med tordenbygene som skled over fjellene et stykke unna. Var som å høre trollene buldre i fjellet. Mens vi satt ved vannkanten og lurte på hvorfor fiskene ikke ville spise markene. 

Vi hadde hatt en fantastisk dag, og Lilligutt krøp ned i soveposen, trøtt og sliten. Vi leste den ene boka vi hadde med oss, for sikkert 10. og siste gang den dagen. Han kunne den til slutt nesten ordrett.

Dagen etter hadde været blitt enda dårligere, med masse regn. Og turen tilbake til bilen ble en våt opplevelse. Men Lillegutt tok igjen ansvar for å finne røde merker. Over hauger og myrer. Og overraskende nok gikk han hele veien tilbake også.

Det var veldig godt å komme tilbake til hytta, fyre i peisen, og tørke oss litt.

En tur jeg nok aldri vil glemme. Håper også den har satt spor hos Lillegutt, noe jeg liker å tro. Han var ihvertfall stolt. :)

La barna få bestemme litt, og være aktivt med på turen helt fra planleggingen. Så er jeg sikker på at alle får en fin tur. 

Her kommer noen flere bilder fra turen:

MonsterTruck-Lynet er et must på tur.

Mye vær i fjellet.

Frokost i regnet

Tilbake på hytta

Ekspedisjon Fjellheimen - del 2 - Telttur i skogen

Vi er fortsatt i forberdelsesmodus til den store Eksepdisjonen vi snart skal ut på. Og som jeg skrev sist, så har ikke Lillegutt sovet ute i telt før. Så forje uke fant vi frem sekkene våre å gjorde oss klare til en liten telttur i skogen.

Som et ledd i å gjøre turen spennede helt fra starten av, måtte jeg selvfølgelig ha med Lillegutt i pakkeprosessen også. Det mener jeg er viktig i nesten alt av aktiviteter man gjør med barn. At de får være med å sette sitt eget preg på det som skal skje. At de får være med å bestemme. På fagspråket kaller vi det Barns Medvirkning.
Så vi begynte å legge ting vi trengte å ha med oss utover senga. Jeg fant frem ting vi måtte ha med, for i det hele tatt og "overleve" i "villmarken".  Og Lillegutt fant frem ting som han måtte ha med, for at han skulle få en fin tur.
Og opp på senga kom soveposer, monstertruker, primus og kokekar, kosebamser, skifteklær, lekeslangen og andre nødvendige ting. Når vi hadde fått oversikt, og sett at vi hadde med oss alt vi trengte, pakket vi de i sekkene være. Jeg fant ut at en 80 liters sekke egentlig er i minste laget for en stor og en liten. Så når vi skal ut i fjeller, må nok Odin belage seg på å bære litt han også, i kløven (ryggsekk for hunder).

Klar til å gå ned til der vi skulle sette opp campen.

Vi hadde egentlig tenkt til å ta sykkelen innover i Nordmark, men siden vi også skulle ha med oss hunden vår, Odin, la vi sykkelen igjen hjemme. Jeg tar ikke helt sjansen på ha en vimsete trekkhund foran, og Lillegutt (som absolutt ikke er så liten lenger) i vogn bak. Det kunne bydd på uønskede utfordringer.
Siden vi måtte ta beina fatt, valgte jeg å ta turen til Romeriksåsen istedenfor. For der er vi så heldig at vi har kjøretilatelse. Så vi kom oss et godt stykke inn i skogen med bil, før vi gikk den siste lille biten (500 meter).

Etter at vi har fått opp campen, og alt er liksom på stell, går liksom ting litt av seg selv. Vi fisker litt, uten mye hell. Vi leker litt i skogen, med selvspikket sverd, kaster steiner i vannet. Pluteslig er Lillegutt langt inni sin egen lille leke-verden. Og slik holder vi på frem til middag. Vi er sammen, det er bare oss. Vi har liksom all tid i verden, hverdagsstrsset er borte. Kontakten far og sønn for på en slik tur er egentlig ubeskrivelig. Det er ikke uten grunn at fisketur er en nesten obligatorisk far-og-sønn-aktivitet.

Middag av det  enkle slaget. Pølse og potetmos. 

Denne lille fyren skvatt jeg av ca 15 ganger.
Lillgutt sin lekeslange.

Mot kvelden begynner Lillegutt å glede seg til å sove i teltet. Og kl 9 spør han om han kan gå å legge seg. Men han er ikke akkurat trøtt. Det er alt for spennede å være på tur til at man kan bli trøtt. I nesten to timer leker han inne i teltet, litt med meg, og litt alene. Kl 11 sovner han i posen sin.
I skrivende stund er vi nå på hytta på fjellet.

I morgen starter den ordentlige Ekspedisjonen.
Da skal vi planlegge hvor vi skal gå og hvor vi skal sove, før vi pakker og drar. Vi gleder oss, begge to.

Frokost ved vannkanten.

Hva sier man til de små? - Ett år etter.

I dag har jeg gått å tenkt. Tenkt hva jeg skal si, om Lillegutt spør. "Hvorfor gråter de?" "Hvorfor er det så mange blomster der?" Og skal jeg si noe, om han ikke spør? Hva har han skjønt av det som har vært på tven?

Der er nok mange barn som har spurt akkurat de spørsmålene i dag. Slik som mange også spurte for et år siden.

For et år siden var Lillegutt nokså liten, og han skjønte ikke så mye av det som skjedde. Men jeg er mer usikker på hva han skjønner av nyhetene nå.

Foto: Anna Langova  www.publicdomainpictures.net

Jeg valgte å ha på minnemarkeringen på tv i bakgrunnen store deler av kvelden. Lillegutt har vært syk i dag, så formiddagen gikk stort sett til filmer og NRK Super. Med mye avslapping på sofaen hele dagen, ble det en sen kveld. Og vi fikk med oss hele konserten fra Rådhusplassen.
Jeg valgte å prate med han om rosene. Jeg fortalt han at i fjor, for nesten et år siden, var vi der (mens jeg peker på tven). Vi var det sammen, Lillegutt, mamma og pappa. Og at vi hadde med oss hver vår rose, som vi la ved en kirke. Vi gjorde det for å trøste. Og vi gjorde det sammen med veldig mange andre. For det var så mange som var lei seg da. Og nå trøster de hverandre, en gang til, med roser.

Jeg tror det er viktig at de miste skal få ærlige svar om de spør. Og noen gang må de også bli forklart, om de ikke spør. Det er ikke lett å forstå hvorfor mamma, eller pappa, feller en tåre når Rådhusklokkene spiller Til Ungdommen. Og ikke forstå kan være skummelt for et barn. En liten prat kan være betryggende.

Vi glemmer aldri.

Ekspedisjon Fjellheimen del 1 - forberedelser

 Da har vi bestemt oss. Denne sommerferien skal handle om norsk natur, fjell og vidde. 

Vi hadde vår første feriedag sammen i dag. Nå skal vi tilbringe litt over to uker sammen, uten jobb og barnehage. Jeg har en stund nå ikke hatt peiling på hva vi skal finne på denne sommeren. Eneste jeg hadde klart å finne på var en helgetur til København. Men nå har vi altså funnet ut hva jeg skal drive med resten av de to ukene. Vi skal på ekspedisjon.

Selve ekspedisjonen vil jo ikke vare i mer enn maks tre dager. Men det er mye forberedelser for selv en liten tur. Vi vet foreløpig ikke helt hvor turen vil gå. Men den vil nok mest sannsynlig gå i område rett utenfor Rondane.

Lillegutt har aldri sovet ute i telt, så dette er helt klart noe av det første jeg tenkte på. Hvordan skal vi tilvenne oss telt soving, så det ikke blir skummet? Lillegutt er vel litt pysete og skeptisk til mange ting, og jeg vil helst unngå en krakilsk unge "langt" inne på fjellet. 

Så forberedelse del 1 sto altså av å sette opp teltet i hagen, finne frem soveposen, og leke telttur.

Dette funket veldig bra, og Lillegutt gleder seg nå masse til neste del av Ekspedisjons forberedelsene. For da skal vi nemlig ut på ordentlig tur. Det blir en kort tur i Nordmarka, med telt og fiskestang.

Så følg med...