Guttungen er i seng. Lekene er ryddet på plass. Oppvasken etter middagen er tatt. Og jeg slenger meg ned på sofaen, som en helt vanlig del av kvelds rutinene. Det er helt stille i leiligheten. Hva skal jeg gjør nå? Bare sitte å se på tv i kveld igjen?? Nei. Jeg kjeder meg.
Det slår meg at dette er en forbannelse, alene-forelder-forbannelsen.
Kvelden er jo enda ung når ungen er i seng. Og det er flere timer til jeg blir trøtt og skal legge meg.
Det å slenge beina i sofaen på kvelden kan jo være deilig etter en lang og slitsom dag. Men etter noen måneder med "avslapping" hver kveld, annenhver uke, begynner jeg å gå lei. Jeg har mark i rumpa...
Så hva skal jeg gjøre nå? Jo, jeg startet med blogg. Om hvordan dette livet er. Kanskje den til og med kan hjelpe noen andre som sitter i samme situasjon. Nå sier jeg ikke at alt jeg gjør er så veldig riktig, men jeg skal ihvertfall dele mine erfaring. Så får hver og enkelt ta med seg det man vil.
Nå har jeg ihvertfall noe å bedrive tiden med.
Så her er resultatet. Stians blogg om det å være 50/50 pappa.
