Tips om hvordan lære barn å kjøre alpint

I går var jeg ferdig tidlig på jobben. Solen hadde stått på hele dagen, det er vinterferie stemning i bakken. Etter en liten tur på butikken dro jeg tilbake til barnehagen, for å hente Lillegutt. I bilen hadde jeg med ski, støvler og hjelm. Og i lomma en liten sjokolade-gulerot. Sånn i tilfelle han ikke ville stå på ski. Og det viste seg å være lurt. For selvfølgelig så ville han egentlig ikke i bakken, bare hjem å leke med biler.

Men etter litt go' snakking fant han plutselig ut at vi skulle kjøre litt på ski.

Alpint er er min idrett. Jeg har selv kjørt aktivt i mange år, og jobber som trener. I tillegg driver jeg skiskole i barnehagen jeg jobber i. 

Så her er noen av mine tips til hvordan man kan lære barn å kjøre på ski.

Utstyr:

Ski: Det er ikke så viktig om skiene er av årets modell. Men gi skiene litt pleie og omsorg. Ski som blir tatt vare på er letter å kjøre på, og det blir en kortere vei til mestring og glede. Om du ikke har så peil på skiprepping, råder jeg dere til å sende  skiene til service sånn innimellom, hos noen som kan. De fleste sportsbutikker har skiverksted selv, eller samarbeidspartnere. Det koster ikke alt for mye, og skien blir som nye. Når det gjelder lengde finnes det ingen eksakt formel. Det er flere faktorer som spiller inn. Barnets høyde, tyngde, og ferdighetsnivå spiller inn. Men sånn i gjennomsnitt pleier vi å si at skiene skal nå barnet til midt på panna.

Støvler: I mine øyne er støvlene det desidert viktigste utstyret. Det er støvlene som er bindeleddet mellom barnet og skiene. Og en støvel som sitter godt og riktig er alfa/omega for en god skifølelse. Ikke gjør tabben med å kjøpe støvler til å vokse i. En støvel som er for stor gir en dårlig kobling mellom barn og ski. Og en manøver av barnet vil da gi mindre utslag i skiene. Kjøp en støvel som passer der og da, med en alpin-ullsokk i. Ikke raggsokk! Ellers skal støvlene være så myke som overhode mulig. Det skal de være helt opp i 10 års alder.

Hjelm: Her har jeg sett mye rart opp igjennom tiden. Den vanligste feilen er hjelmer som sitter som en kalott på toppen av bakhode. Alltid ta med barnet når du skal kjøpe hjelm. Hjelmen skal dekke øverste del av panna. Det er fort gjort at barna detter fremover og slår panna ned i snøen/isen. Derfor er det viktig at hjelmen dekker dette området. Ellers er det viktig at hjelmen er beregnet for alpint.

Staver: Dette trenger de ikke i starten. De er stort sett i veien.

I bakken:

Når jeg kjører med Lillegutt på 3 år, kjører jeg stort sett med han mellom beina. Han er ikke mottakelig for noe særlig av instruksjon enda. Så det viktigste for meg er at han synes det er gøy. Derfor har jeg han mellom beina, og vi hopper og spretter på alle mulige homper og dumper. 

(Vet jeg ikke har hjelm på dette bilde. Bilde er fra i fjor, Lillegutt sin først dag på alpinski. Jeg dro og kjøpte meg hjem dagen etter. Man er jo forbilde)

Er sele en god ide?

Dette er et spørsmål jeg får ofte. Svaret mitt på dette er: Sele er ikke optimalt. Men kan fungere veldig bra om "instruktøren" ikke føler seg veldig komfortabel i bakken. Sele gjør at barnet ofte "henger" i støvlene. Altså får tyngdepunktet bak foten, og blir stående på hæla. Riktig teknikk er at man skal stå med tyngdepunktet slik at man står med trykk på hele fotsålen.

Min erfaring er at barn lærer seg fortere å kjøre på egenhånd ved at "instruktøren" kjører ved siden av barnet, med en stav, kosteskaft, e.l. som barnet kan holde i foran seg. Da flytter barnet automatisk tyngdepunktet fremover og står riktigere over skia. En annen fordel med å kjøre ved siden av barnet er at man lettere kan styre barnet til å kjøre svinger. Da holder barnet farten nede på egenhånd, i motsetning til seler, dere barnet blir "dratt" bakover. 

Ellers kan man prøve å få barnet til å stå høyt. Altså ikke "sette seg ned". Igjen handler det om tyngdepunktet rett over foten. 

Terpe på ploging.

Før man slipper ungene alene utfor en bakke er det viktig at de klarer å stoppe/bramse. Derfor er ploging det første man skal lære barna. Her er det bare å terpe hele veien.

Lek på ski
Når barna begynner å kjøre mer på egenhånd, bruker jeg mye lek i bakken for at de skal øve på å bevege seg mens man kjører på ski. Hermegås og slange-formasjon, der vi kjører etter hverandre og "tuller" masse nedover bakken. Leke "Danske" er også en populær lek. Da er vi så "dårlige" vi klarer, og detter hele veien ned. Dans og sang kan fungere fint også i bakken. Det er utrolig kult å se barna svinge nedover mens de synger og danser Hode, skulder, kne og tå. 

Det viktigste til slutt

Kjør på barnets premisser. Kjør sakte og skap trygghet og mestringsfølelse. En blid og trygg unge lærer fort.

Foreldre og barn slår ikke alltid like bra an når det gjelder opplæring. Da kan skiskole være en god start. Enten privattimer, eller i gruppe.

Ha en strålende ski-vinter videre.

En fantastisk søndag

"Pappa... Kan jeg stå opp nå?"
Klokka er har passert 8, så det går helt fint. En blid gutt hopper opp i sofaen, setter seg til rette og er klar for NRK Super sin morgensending. Der spiser de fastelavnsboller. "Oi. Det hadde jeg glemt."
Så etter litt tv titting begynner vi med dagens første prosjekt.
Heldigvis hadde jeg alle ingrediensene. Men jeg var noe usikker på hvordan man lager boller. Er ikke akkurat noen mester på kjøkkenet. Det viste seg at det ikke var så vanskelig. Så selv pappa klarte det fint.

Lillegutt rullet stolt noen boller i noe utradisjonell fasong, og la de på brettet, klart til steking. Vi gjorde en liten avtale på at vi skulle bare spise en når de var ferdig. Også kunne vi spise flere når kom kom hjem fra skituren vår.
For det var nemlig dagens andre prosjekt.

Det er jo ikke lenge til Barnas Skidag, og vi trengte å toppe formen.
Så nå gikk turen ned på jordet, for å gå en lang tur. Tror vi gikk hele 200 meter.
Han smilte om kapp med sola på vei bortover i skisporet. Men sjokolade og kakao som gulerot, går turen lett som bare det.

Endelig kom vi frem til der vi skulle lage oss en snøsofa, åpne termosen og ta oss en velfortjent Kvikk-lunsj. 

Det var fantastisk å sitte der i sola. Og den blideste gutten i hele skiløypa. 

"Nå har vi gått langt og vært flinke." sier jeg når vi nesten har kommet tilbake til bilen.

"Ja, nå er vi slitene." smile Lillegutt

Tilbake i leiligheten ventet fastelavnsbollene.

De smakte... Selv om Lillegutt fant ut at han ikke liker krem. 

Nå skal vi avslutte dagen i bursdagsfest for fettern til Lillegutt.

Så er en fantastisk, og aktiv søndag over. Regner med at vi er to trøtte gutter i kveld.

Mer penger... Ja, takk..

Fikk akkurat brev fra NAV. Min søknad er innvilget.
Må ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår denne regelen. Men altså når Lillegutt har delt bosted, så får vi utvidet barnetrygd. Det vil si dobbel barnetrygd. Han har jo ikke blitt til to, selv om han bor på to steder. Men jeg takker og bukker. Eller rettere sagt, Lillegutt takker og bukker. Hele barnetrygden går rett inn på hans konto, til senere bruk. Der har vi en avtale om at vi kan ta ut penger for større innkjøp, men må forhøre oss med den andre før vi gjør det.

Men om enten jeg eller mammaen hans inngår ekteskap, eller har vært samboer med en ny i 12 måneder, så mister vi retten til utvidet barnetrygd. Meget merkelig denne reglen her.
Om for eksempel vi hadde splittet barnetrygden i to, da. En barnetrygd til hver. Hadde det ikke da gått utover den andre, den som ikke giftet seg, eller har fått samboer. Hvordan skulle man da delt barnetrygden? Mulig jeg ikke helt skjønner hvordan denne utvidede barnetrygden funker. Men Lillegutt får altså nå dobbelt så mye penger (til senere bruk).
Det er vel ingen hemmelighet at NAV har et noe innviklet system.

Neste oppgave innen økonomi: Melde fra til Skatt Øst at vi skal ha skatteklasse 1 annethvert år.

God helg. Nå skal vi på kino. Happy Feet 2.

Turn :)

Det er tirsdag og turn-dag.

For en måneds tid siden startet Lillegutt på sin første idrettstrening.
Det ble GIF turn. Det var et stort øyeblikk for pappaen :). Idretten har vært en stor del av livet mitt, og gitt meg mange gleder. Jeg håper virkelig at idrett også kan være viktig for Lillegutt.

Grunnen til at det akkurat ble turn er flere. Ingen i familien har tidligere drevet med turn. Så sånn sett litt merkelig valg. Men jeg har alltid sett på turn som en veldig bra basis trening.
Men hovedgrunnen er at turn passer veldig fint for små barn, helt ned i 3 års alderen. Det er mye lek, og enkelt å følge med på. Hopping og balanse klarer de aller fleste barn (med litt hjelp). Og mestring gir glede. Lillegutt koser seg ihvertfall stort.

Men først middag.
Dagen rett: Fiskepinner. :)

Det beste for barnet...?

Sommeren 2011. Jeg var ekstremt forvirret. Jeg hadde lest utallige historier fra foreldre, og en mengde  ekspertuttalelser. Jeg hadde pratet og lyttet. Spurt og gravd. Hvordan har dere gjort det?  Har dere merket noe på barnet?

Nå er det jo sånn at i dag er det nesten normalt at barn ikke bor sammen med begge foreldrene. Så jeg hadde nok av folk å prate med. Som kunne gi meg noen erfaringer. Det var nesten litt for mange. For jeg satt igjen med alt for mange svar på mine spørsmål. Og ingen svar var like. De aller fleste jeg pratet med hadde gått for en 50/50-deling. Men denne delingen kan jo gjøres på uendelig mange måter.
Og ekspertene sa noe helt annet. I forhold til Lillegutt sin alder, skulle han ha vært mer hos mor. Men det tror jeg ikke jeg hadde taklet. Selvfølgelig er jo barnets beste, det viktigste. Men jeg skal jo kunne leve med situasjonen, jeg og.

Heldigvis er Lillegutt sin mor et godt menneske. Vi samarbeider godt om sønnen vår. Og vi er fortsatt gode venner.
Og helt fra dagen vi fant ut at det ikke ville fungere mellom oss, var vi enige om at omsorgen for Lillegutt skulle deles 50/50.  Og vi var enige om at en uke hos hver skulle bli bra, med byttedag på fredag.
Fredagsbytte har fungert helt utmerket. Da får vi hele helgen på å si hei på, og samværsuka starter med masse tid sammen.
Men vi har vel erfart at en uke kan være litt lenge for en 3 åring.
I forholdt til Lillegutt og meg er det ikke noe problem. Vi ser jo hverandre nesten hver dag i barnehagen. Og vi tilbringer masse tid sammen i arbeidstiden vår, om han er hos meg eller mamma.
Men å være en hel uke borte fra mamma, merker han nok.

Vi har enda ikke helt funnet ut hvordan vi skal løse dette. Mange alternativer. Spise middag sammen en dag i uka når han er hos meg. At han har en dag midt i uka som han er hos den andre. Og sikkert mange ting til.
Jeg kommer nok tilbake til hvordan vi gjør det, når samværsavtalen er i boks. Vi er litt trege. Snart et år siden vi flyttet fra hverandre, og den er fortsatt ikke undertegnet. Heldigvis samarbeider vi godt.

Jeg håper og tror at når vi får finpusset litt på opplegget, har vi kommet frem til en løsning som er god for alle tre.

Når man skal jobbe frem en avtale om deling er det viktig å tenke på at det er tre parter som skal være fornøyde. Barnet/barna, mor og far. Og husk at ingen mennesker er like. Ikke "herm" etter andres opplegg, fordi det fungerer for dem. Lag en avtale som passer for dere. Og ingen kjenner barnet/barna deres bedre enn dere selv.

Vi prøver igjen... :p

Jaja, en stund siden sist innlegg (som forøvrig var det første). Hehe...
Jeg skrev jo at jeg kjedet meg, og derfor tenkte å begynne med blogging. Men "heldigvis" fikk jeg plutselig masse å gjør. Vinteren kom, og så ble hele bloggen glemt.
Og her om dagen sto jeg å pratet litt blogg-prat med noen kolleger på jobben. Etter praten kom jeg på dette lille prosjektet jeg startet en gang før snøen kom. Lysten kom sigende tilbake.
Så nå er jeg her igjen. Vi får se hvor lenge det holder.

Tenkte ihvertfall å begynne å forfatte neste innlegg nå i kveld.
Det skal omhandle delt omsorg. Hva er best for barnet?

Tjo-og-hei. Vi sees.