Hva sier man til de små? - Ett år etter.

I dag har jeg gått å tenkt. Tenkt hva jeg skal si, om Lillegutt spør. "Hvorfor gråter de?" "Hvorfor er det så mange blomster der?" Og skal jeg si noe, om han ikke spør? Hva har han skjønt av det som har vært på tven?

Der er nok mange barn som har spurt akkurat de spørsmålene i dag. Slik som mange også spurte for et år siden.

For et år siden var Lillegutt nokså liten, og han skjønte ikke så mye av det som skjedde. Men jeg er mer usikker på hva han skjønner av nyhetene nå.

Foto: Anna Langova  www.publicdomainpictures.net

Jeg valgte å ha på minnemarkeringen på tv i bakgrunnen store deler av kvelden. Lillegutt har vært syk i dag, så formiddagen gikk stort sett til filmer og NRK Super. Med mye avslapping på sofaen hele dagen, ble det en sen kveld. Og vi fikk med oss hele konserten fra Rådhusplassen.
Jeg valgte å prate med han om rosene. Jeg fortalt han at i fjor, for nesten et år siden, var vi der (mens jeg peker på tven). Vi var det sammen, Lillegutt, mamma og pappa. Og at vi hadde med oss hver vår rose, som vi la ved en kirke. Vi gjorde det for å trøste. Og vi gjorde det sammen med veldig mange andre. For det var så mange som var lei seg da. Og nå trøster de hverandre, en gang til, med roser.

Jeg tror det er viktig at de miste skal få ærlige svar om de spør. Og noen gang må de også bli forklart, om de ikke spør. Det er ikke lett å forstå hvorfor mamma, eller pappa, feller en tåre når Rådhusklokkene spiller Til Ungdommen. Og ikke forstå kan være skummelt for et barn. En liten prat kan være betryggende.

Vi glemmer aldri.

Ekspedisjon Fjellheimen del 1 - forberedelser

 Da har vi bestemt oss. Denne sommerferien skal handle om norsk natur, fjell og vidde. 

Vi hadde vår første feriedag sammen i dag. Nå skal vi tilbringe litt over to uker sammen, uten jobb og barnehage. Jeg har en stund nå ikke hatt peiling på hva vi skal finne på denne sommeren. Eneste jeg hadde klart å finne på var en helgetur til København. Men nå har vi altså funnet ut hva jeg skal drive med resten av de to ukene. Vi skal på ekspedisjon.

Selve ekspedisjonen vil jo ikke vare i mer enn maks tre dager. Men det er mye forberedelser for selv en liten tur. Vi vet foreløpig ikke helt hvor turen vil gå. Men den vil nok mest sannsynlig gå i område rett utenfor Rondane.

Lillegutt har aldri sovet ute i telt, så dette er helt klart noe av det første jeg tenkte på. Hvordan skal vi tilvenne oss telt soving, så det ikke blir skummet? Lillegutt er vel litt pysete og skeptisk til mange ting, og jeg vil helst unngå en krakilsk unge "langt" inne på fjellet. 

Så forberedelse del 1 sto altså av å sette opp teltet i hagen, finne frem soveposen, og leke telttur.

Dette funket veldig bra, og Lillegutt gleder seg nå masse til neste del av Ekspedisjons forberedelsene. For da skal vi nemlig ut på ordentlig tur. Det blir en kort tur i Nordmarka, med telt og fiskestang.

Så følg med...

Lite blogging - Snart sommer - Twitter

Heisann

Dessverre har det ikke akkurat blitt tid til så mye blogging i  det siste. Eller rettere sagt; jeg har ikke hatt energi til å skrive. Tror jeg møtte den berømte "veggen" i vår.
Men nå ser ting heldigvis litt lyser ut. Energien begynner å komme tilbake, og nå venter 3 uker med sommerferie. To uker og to dager med Lillegutt, og en uke alene. Og det eneste vi har planlagt er en helg til København.
Jeg kommer nok tilbake til hva vi skal gjøre i sommer. Og kanskje det kommer et mer personlig innlegg om det å møte veggen når man er alene med barn.

PS. du kan nå følge meg på tvitter Følg @StianZandy

God sommer så lenge...

*S*