Det beste for barnet...?

Sommeren 2011. Jeg var ekstremt forvirret. Jeg hadde lest utallige historier fra foreldre, og en mengde  ekspertuttalelser. Jeg hadde pratet og lyttet. Spurt og gravd. Hvordan har dere gjort det?  Har dere merket noe på barnet?

Nå er det jo sånn at i dag er det nesten normalt at barn ikke bor sammen med begge foreldrene. Så jeg hadde nok av folk å prate med. Som kunne gi meg noen erfaringer. Det var nesten litt for mange. For jeg satt igjen med alt for mange svar på mine spørsmål. Og ingen svar var like. De aller fleste jeg pratet med hadde gått for en 50/50-deling. Men denne delingen kan jo gjøres på uendelig mange måter.
Og ekspertene sa noe helt annet. I forhold til Lillegutt sin alder, skulle han ha vært mer hos mor. Men det tror jeg ikke jeg hadde taklet. Selvfølgelig er jo barnets beste, det viktigste. Men jeg skal jo kunne leve med situasjonen, jeg og.

Heldigvis er Lillegutt sin mor et godt menneske. Vi samarbeider godt om sønnen vår. Og vi er fortsatt gode venner.
Og helt fra dagen vi fant ut at det ikke ville fungere mellom oss, var vi enige om at omsorgen for Lillegutt skulle deles 50/50.  Og vi var enige om at en uke hos hver skulle bli bra, med byttedag på fredag.
Fredagsbytte har fungert helt utmerket. Da får vi hele helgen på å si hei på, og samværsuka starter med masse tid sammen.
Men vi har vel erfart at en uke kan være litt lenge for en 3 åring.
I forholdt til Lillegutt og meg er det ikke noe problem. Vi ser jo hverandre nesten hver dag i barnehagen. Og vi tilbringer masse tid sammen i arbeidstiden vår, om han er hos meg eller mamma.
Men å være en hel uke borte fra mamma, merker han nok.

Vi har enda ikke helt funnet ut hvordan vi skal løse dette. Mange alternativer. Spise middag sammen en dag i uka når han er hos meg. At han har en dag midt i uka som han er hos den andre. Og sikkert mange ting til.
Jeg kommer nok tilbake til hvordan vi gjør det, når samværsavtalen er i boks. Vi er litt trege. Snart et år siden vi flyttet fra hverandre, og den er fortsatt ikke undertegnet. Heldigvis samarbeider vi godt.

Jeg håper og tror at når vi får finpusset litt på opplegget, har vi kommet frem til en løsning som er god for alle tre.

Når man skal jobbe frem en avtale om deling er det viktig å tenke på at det er tre parter som skal være fornøyde. Barnet/barna, mor og far. Og husk at ingen mennesker er like. Ikke "herm" etter andres opplegg, fordi det fungerer for dem. Lag en avtale som passer for dere. Og ingen kjenner barnet/barna deres bedre enn dere selv.