Ekspedisjon Fjellheimen - del 3 - I fjellet

Endelig hadde dagen kommet, dagen da vi skulle sette ut i fjellet. Vi hadde forberedt oss godt, og følte oss klare.

Etter frokosten satte vi oss ned med kartet for å finne ut hvor vi skulle gå. Lillegutt var ivrig på å finne ut hvor hytta var, hvor vi skulle gå, og hvor vannet vi skulle ligge ved var. 

For å få en best mulig tur, tror jeg det er viktig at han er med på turen hele veien. Og får bestemme litt, han også. Selvfølgelig innenfor noen valg. 

Vi valgte et vann sammen som så fint ut. Passe avstand å gå. Og ikke for mye terreng. Valget endte på å kjøre til bunnen av Muen, for så å gå inn til Flåtjønnet, en gåtur på ca 1,5 km.

Så var det på tide å pakke sekkene. 

Hva må man ha med på en slik tur?

Her er vår pakkliste.

- Telt

- Soveposer

- Liggeunderlag

- Primus (med brensel)

- Fyrstikker (2 esker) (pakket vanntett)

- Kjeler

- Tallerkener og bestik

- Kopper

- Vannflasker

- Skift til Lillegutt (2 fulle sett)

- Pysj etter forholdene (denne gangen et tynt fleecesett)

- Regntøy

- Toalettsaker

- Nattableier

- Våtservietter

- Kniv og liten øks

- Hodelykter (1 til hver)

- Ekstra lommelykt

- Batterier

- Fiskeutstyr

- Førstehjelpsutstyr (husk å se gjennom det før man skal ut. ikke alle inneholder plaster når man kjøper)

- Sokker til meg (hadde litt for liten sekk, 80L, så jeg måtte prioritere bort skift til meg)

- Mat så man kan kose seg litt.

- Div. leker (Lillegutt sitt ansvar)

Da skulle vi klare oss fint. Jeg pleier å legge alt utover senga før jeg pakker det ned. Da får jeg en fin oversikt over alt, og det er lettere å se hva man mangler.

Vi tok bilen til foten av Muen, parkerte, og var klare til sele på sekker for liten og stor, samt en kløv for Odin. Men vi kom ikke så langt før det ble veldig tungt for Lillegutt. Han hadde nok tatt med litt for mange leker. :) Så bare etter ca hundre meter måtte vi ta første stopp for å feste Lillegutt sin sekk uten på min. Alt for å få positive opplevelser hele veien. Han er jo ikke så stor enda. Om han sitter igjen med opplevelser av strev og tung sekk, er det ikke sikkert han er like villig til å bli med neste gang. Han lærer seg sikker å bære selv med årene.

Nå ble det heldigvis mye bedre. Og Lillegutt ble "ansvarlig" for å passe på at vi gikk riktig vei. Han gikk foran å så etter røde merker på stien. Det var stor glede for hvert merke han fant. Og gåturen gikk unna. Etter ca halvveis hadde vi en lengre pause, med vann og kjeks (en hel pakke gikk ned).

Endelig fremme ved Flåtjønnet, der vi skulle tilbringe natten. Innen vi hadde kommet dit hadde værgudene satt ting i gang, og mørke skyer hang faretruende over. Vi måtte forte oss å sette opp telte, og akkurat i det vi var ferdig kom det en skikkelig skur. Så vi kastet alt inn i teltet, oss selv også. Og tilbringte den første timen inne i teltet. Men det var bare koselig. Vi leste bok og lekte med biler.

Fra vår lille "Topptur". Like før regnet høljet ned.

Vi hadde generelt mye vær under hele turen. Manglet bare snø. Hver gang himmelen åpnet seg, stormet vi inn i teltet igjen. Ved et tilfelle hadde vi gått på en liten topptur, vår egen topp (en stor stein litt oppe i fjellet). Akkurat i det vi kom til toppen begynte det å hølje ned igjen. Vi hadde selvfølgelig ikke på oss regntøy, og måtte løpe tilbake. Tilbake i telte satt vi kliss våte og holt på å le oss ihjel. :)

Utover kvelden ble det en magisk stemning i fjellet, med tordenbygene som skled over fjellene et stykke unna. Var som å høre trollene buldre i fjellet. Mens vi satt ved vannkanten og lurte på hvorfor fiskene ikke ville spise markene. 

Vi hadde hatt en fantastisk dag, og Lilligutt krøp ned i soveposen, trøtt og sliten. Vi leste den ene boka vi hadde med oss, for sikkert 10. og siste gang den dagen. Han kunne den til slutt nesten ordrett.

Dagen etter hadde været blitt enda dårligere, med masse regn. Og turen tilbake til bilen ble en våt opplevelse. Men Lillegutt tok igjen ansvar for å finne røde merker. Over hauger og myrer. Og overraskende nok gikk han hele veien tilbake også.

Det var veldig godt å komme tilbake til hytta, fyre i peisen, og tørke oss litt.

En tur jeg nok aldri vil glemme. Håper også den har satt spor hos Lillegutt, noe jeg liker å tro. Han var ihvertfall stolt. :)

La barna få bestemme litt, og være aktivt med på turen helt fra planleggingen. Så er jeg sikker på at alle får en fin tur. 

Her kommer noen flere bilder fra turen:

MonsterTruck-Lynet er et must på tur.

Mye vær i fjellet.

Frokost i regnet

Tilbake på hytta

Ekspedisjon Fjellheimen - del 2 - Telttur i skogen

Vi er fortsatt i forberdelsesmodus til den store Eksepdisjonen vi snart skal ut på. Og som jeg skrev sist, så har ikke Lillegutt sovet ute i telt før. Så forje uke fant vi frem sekkene våre å gjorde oss klare til en liten telttur i skogen.

Som et ledd i å gjøre turen spennede helt fra starten av, måtte jeg selvfølgelig ha med Lillegutt i pakkeprosessen også. Det mener jeg er viktig i nesten alt av aktiviteter man gjør med barn. At de får være med å sette sitt eget preg på det som skal skje. At de får være med å bestemme. På fagspråket kaller vi det Barns Medvirkning.
Så vi begynte å legge ting vi trengte å ha med oss utover senga. Jeg fant frem ting vi måtte ha med, for i det hele tatt og "overleve" i "villmarken".  Og Lillegutt fant frem ting som han måtte ha med, for at han skulle få en fin tur.
Og opp på senga kom soveposer, monstertruker, primus og kokekar, kosebamser, skifteklær, lekeslangen og andre nødvendige ting. Når vi hadde fått oversikt, og sett at vi hadde med oss alt vi trengte, pakket vi de i sekkene være. Jeg fant ut at en 80 liters sekke egentlig er i minste laget for en stor og en liten. Så når vi skal ut i fjeller, må nok Odin belage seg på å bære litt han også, i kløven (ryggsekk for hunder).

Klar til å gå ned til der vi skulle sette opp campen.

Vi hadde egentlig tenkt til å ta sykkelen innover i Nordmark, men siden vi også skulle ha med oss hunden vår, Odin, la vi sykkelen igjen hjemme. Jeg tar ikke helt sjansen på ha en vimsete trekkhund foran, og Lillegutt (som absolutt ikke er så liten lenger) i vogn bak. Det kunne bydd på uønskede utfordringer.
Siden vi måtte ta beina fatt, valgte jeg å ta turen til Romeriksåsen istedenfor. For der er vi så heldig at vi har kjøretilatelse. Så vi kom oss et godt stykke inn i skogen med bil, før vi gikk den siste lille biten (500 meter).

Etter at vi har fått opp campen, og alt er liksom på stell, går liksom ting litt av seg selv. Vi fisker litt, uten mye hell. Vi leker litt i skogen, med selvspikket sverd, kaster steiner i vannet. Pluteslig er Lillegutt langt inni sin egen lille leke-verden. Og slik holder vi på frem til middag. Vi er sammen, det er bare oss. Vi har liksom all tid i verden, hverdagsstrsset er borte. Kontakten far og sønn for på en slik tur er egentlig ubeskrivelig. Det er ikke uten grunn at fisketur er en nesten obligatorisk far-og-sønn-aktivitet.

Middag av det  enkle slaget. Pølse og potetmos. 

Denne lille fyren skvatt jeg av ca 15 ganger.
Lillgutt sin lekeslange.

Mot kvelden begynner Lillegutt å glede seg til å sove i teltet. Og kl 9 spør han om han kan gå å legge seg. Men han er ikke akkurat trøtt. Det er alt for spennede å være på tur til at man kan bli trøtt. I nesten to timer leker han inne i teltet, litt med meg, og litt alene. Kl 11 sovner han i posen sin.
I skrivende stund er vi nå på hytta på fjellet.

I morgen starter den ordentlige Ekspedisjonen.
Da skal vi planlegge hvor vi skal gå og hvor vi skal sove, før vi pakker og drar. Vi gleder oss, begge to.

Frokost ved vannkanten.

Hva sier man til de små? - Ett år etter.

I dag har jeg gått å tenkt. Tenkt hva jeg skal si, om Lillegutt spør. "Hvorfor gråter de?" "Hvorfor er det så mange blomster der?" Og skal jeg si noe, om han ikke spør? Hva har han skjønt av det som har vært på tven?

Der er nok mange barn som har spurt akkurat de spørsmålene i dag. Slik som mange også spurte for et år siden.

For et år siden var Lillegutt nokså liten, og han skjønte ikke så mye av det som skjedde. Men jeg er mer usikker på hva han skjønner av nyhetene nå.

Foto: Anna Langova  www.publicdomainpictures.net

Jeg valgte å ha på minnemarkeringen på tv i bakgrunnen store deler av kvelden. Lillegutt har vært syk i dag, så formiddagen gikk stort sett til filmer og NRK Super. Med mye avslapping på sofaen hele dagen, ble det en sen kveld. Og vi fikk med oss hele konserten fra Rådhusplassen.
Jeg valgte å prate med han om rosene. Jeg fortalt han at i fjor, for nesten et år siden, var vi der (mens jeg peker på tven). Vi var det sammen, Lillegutt, mamma og pappa. Og at vi hadde med oss hver vår rose, som vi la ved en kirke. Vi gjorde det for å trøste. Og vi gjorde det sammen med veldig mange andre. For det var så mange som var lei seg da. Og nå trøster de hverandre, en gang til, med roser.

Jeg tror det er viktig at de miste skal få ærlige svar om de spør. Og noen gang må de også bli forklart, om de ikke spør. Det er ikke lett å forstå hvorfor mamma, eller pappa, feller en tåre når Rådhusklokkene spiller Til Ungdommen. Og ikke forstå kan være skummelt for et barn. En liten prat kan være betryggende.

Vi glemmer aldri.

Ekspedisjon Fjellheimen del 1 - forberedelser

 Da har vi bestemt oss. Denne sommerferien skal handle om norsk natur, fjell og vidde. 

Vi hadde vår første feriedag sammen i dag. Nå skal vi tilbringe litt over to uker sammen, uten jobb og barnehage. Jeg har en stund nå ikke hatt peiling på hva vi skal finne på denne sommeren. Eneste jeg hadde klart å finne på var en helgetur til København. Men nå har vi altså funnet ut hva jeg skal drive med resten av de to ukene. Vi skal på ekspedisjon.

Selve ekspedisjonen vil jo ikke vare i mer enn maks tre dager. Men det er mye forberedelser for selv en liten tur. Vi vet foreløpig ikke helt hvor turen vil gå. Men den vil nok mest sannsynlig gå i område rett utenfor Rondane.

Lillegutt har aldri sovet ute i telt, så dette er helt klart noe av det første jeg tenkte på. Hvordan skal vi tilvenne oss telt soving, så det ikke blir skummet? Lillegutt er vel litt pysete og skeptisk til mange ting, og jeg vil helst unngå en krakilsk unge "langt" inne på fjellet. 

Så forberedelse del 1 sto altså av å sette opp teltet i hagen, finne frem soveposen, og leke telttur.

Dette funket veldig bra, og Lillegutt gleder seg nå masse til neste del av Ekspedisjons forberedelsene. For da skal vi nemlig ut på ordentlig tur. Det blir en kort tur i Nordmarka, med telt og fiskestang.

Så følg med...

Lite blogging - Snart sommer - Twitter

Heisann

Dessverre har det ikke akkurat blitt tid til så mye blogging i  det siste. Eller rettere sagt; jeg har ikke hatt energi til å skrive. Tror jeg møtte den berømte "veggen" i vår.
Men nå ser ting heldigvis litt lyser ut. Energien begynner å komme tilbake, og nå venter 3 uker med sommerferie. To uker og to dager med Lillegutt, og en uke alene. Og det eneste vi har planlagt er en helg til København.
Jeg kommer nok tilbake til hva vi skal gjøre i sommer. Og kanskje det kommer et mer personlig innlegg om det å møte veggen når man er alene med barn.

PS. du kan nå følge meg på tvitter Følg @StianZandy

God sommer så lenge...

*S*

2-delt påske. Vi er på Hytta

Endelig er Lillegutt tilbake igjen, etter nesten en uke hos mammaen.
Han var tilbake igjen på fredag, men måtte sende han til barnevakt med en gang. Hos tante, onkel og sine to fettere. Det var ikke noe problem. For fetter O, er vel Lillegutt sin store helt. Da jeg hentet han der på lørdag, dro vi så og si rett til Hytta, for å tilbringe første del av påsken der. Sammen med Bestemor, og hundene Odin og Nellie.
Moren han og jeg har delt påsken i to. Der jeg tar første del, og hun andre. Litt fordi det bare passet seg sånn denne gangen. Men også fordi jeg har fri hele påsken, mens moren bare har fri de rød dagene.
Så nå har vi hatt den første hele dagen her oppe. Det er utrolig godt å kjenne roen som er her oppe. Det er ingen andre steder jeg slapper bedre av en her. Tror også Lillegutt slapper litt ekstra av her. Vi trenger liksom ikke gjøre så mye, tiden bare flyr allikevel. Her lader vi batteriene våre etter en lang og hektisk vinter.
Vi har såvidt vært ute et par ganger i dag, for det blåser ganske så kraftig. Men vi måtte jo ut å se om påskeharen hadde lagt ut noen egg. Og denne gangen hadde den lagt ut faktisk 2 påskeegg.
I morgen håper vi på litt mindre vind, så vi får gått en liten påsketur. Det er dårlig med skiføre her, så det blir nok på beina.
Ha en god påske.

Hoggorm-safari

Et sikkert vår tegn, er når den lille, mystiske krabaten, Hoggormen, tar sine første kryp i frisk luft.
Etter en lang vinter inne i bolet sitte, sammen med sine nærmeste, strekker den på den lange kroppen sin, og kryper ute for å samle litt varme fra vår-sola. Da ligger den soler seg, litt i halvsøvne, på de bare steinene.
Akkurat i denne perioden er det perfekt å dra på hoggorm-safari.

Etter mange år i skogen i nærmiljøet, både som lekearena og turområde, har jeg blitt godt kjent. Og vet godt hvor hoggormen holder til. En gjeng med ormer har slått seg til ro på en liten haug, ikke langt fra en fin bålplass. Der har de bodd i mange år.
Jeg og Lillegutt dra da for å se om vi kunne hilse på noen. Det var det første hoggorm-safarien til Lillegutt, så det ble en spennende tur.

Vi pakket med oss pølser og sjokomelk, og dro oppover i skogen.

Vi koste oss i vår-sola med pølsene. Og når vi var gode og mette gikk vi bortover mot Hoggormhaugen. Lillegutt fikk kjenne litt på spenningen, og var ikke helt sikker på om han turte å bli med. Men etter noen betryggende ord fra pappa, om at Hoggormen var mye mer redd enn Lillegutt, var det ikke lenger noe problem. 

Vi listet oss rundt haugen, for vi måtte ikke skremme ormene. Vi tittet og tittet, med øynene på stilk. Men denne gangen hadde nok ormene krypet inn i hulen sin igjen. En liten nedtur, men det gikk fint. Vi hadde en kjempe fin tur i skogen.

Her er et bilde av en av ormene som bor på Hoggormhaugen. Bildet er fra hoggorm-safarien jeg hadde med jobben min sist tirsdag. Da var vi så heldige at vi fant 4 ormer.

Hoggormen biter veldig sjeldent. Den biter kun når den ikke ser noen annen utvei. Den stoler stort sett på kamuflasjen sin, og ligger helt i ro. Om man kommer for nærme stikker de sin vei. 

Men når jeg har med barn på hoggorm-safari tar jeg selvfølgelig noen forehåndsregler.  

 - Barna må ha på seg tykk bukse, og støvler, som ormen ikke klarer å bite igjennom.

 - Jeg går først og ser hvor ormene ligger, mens barna venter litt unda

 - Kun et barn får komme opp å se på ormene av gangen.

Om uhellet skulle være ute og man blir bitt, skal alle barn under 12 år til sykehus øyeblikkelig. 

Selv om det er litt risikofylt, synes jeg det er fint og bra at barn lærer seg å behandle alle typer dyr i skogen. Er man forsiktig med hoggormen, er hoggormen forsiktig med deg.

Syk, syk, og syk...

Lillegutt er hjemme fra barnehagen i dag og.

Sist uke var han hjemme hele uka pga. vannkopper. Og mandag og idag har han hvert hjemme pga. forkjølelse og veldig slapp.

Vannkoppene var litt sånn planlagt sykdom. For han dro på besøk til sin "liksom-fetter", som hadde vannkopper. Alle skal jo ha vannkopper. Og vannkoppene gjør jo en god jobb med immunforsvaret til senere tid. Så to uker etter besøket, kom prikkene. Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive at vannkopper var en snill sykdom, for i starten var han egentlig ikke så veldig syk. Hadde bare prikker og litt feber. Men så kom det noen netter med kløing. Og jeg syntes så synd på han. Han klarte ikke å ligge stille, lå og vrei seg, og rista av ukomfortabelhet hele natta igjennom. 

Så når vannkoppene var på god retrett, kom forkjølelsen. Nesa rant, feberen kom tilbake for fult. Og alle var egentlig ganske dritt lei av å være hjemme. 

Igjen må jeg bare si at moren og jeg har et godt samarbeid. Han fikk jo vannkoppene den uka han var hos moren sin. Men jeg lovet å hjelpe til så mye jeg kunne. Dessverre hadde jeg endel jobbing på kveldstid den uka. Blir jo sånn at jeg planlegger mye jobbing de ukene jeg ikke har han. Men jeg fikk vært to dagen hjemme med han fra barnehagen. Også sov han en natt hos meg, for å avlaste mor litt. Men jeg skulle ønsket jeg kunne hjulpet litt mer, for det er veldig tungt å være alene med syk gutt, en hel uke. 

Denne uken er han jo hos meg. Vi ble hjemme fra barnehagen på mandag for han var veldig slapp på søndag. Men så tenkte vi at vi skulle prøve oss i barnehagen på tirsdag. Det gikk greit der og da. Men etter turninga den ettermiddagen, sto feberen og banket på igjen. Så da måtte vi bli hjemme i dag også. 

Akkurat nå er formen bra, og jeg håper han holder seg der ut kvelden. Men om han trenger å være hjemme i morgen håper jeg moren hans vil være der og kan hjelpe til litt. Og det vet jeg vel egentlig at hun vil.

Den siste snøstorm og Asosial middag

Det har vært til stille her en liten stunde nå. Har hatt endel å gjøre.
Så her er et lite tilbakeblikk på hva som skjedde.

Den siste snøstorm
Det skal ikke legges skjul på at pappaen har et noe entusiastisk forhold til snø og vinter. Så når det plutselig falt 20 cm sist uke, sammen med masse vind, pakket vi oss godt inn i gode klær og fant ut at vi skulle gå/kjøre SnowRacer til butikken.
Vi bor noe landlig til, så butikken er ikke akkurat rundt neste sving. Den ligger ca 2,5 km unna. Så butikkturen vår ble en liten "ekspedisjon".

Vi har en flott hund, Odin. Som er en Sibiran Husky, 6 år gammel trekkhund. Han er ikke en kjempe god trekkhund, men flink nok til å trekke en SnowRacer med en liten gutt på. Så vi festet han i SnowRaceren, og Lillegutt fikk på seg slalombrillene, så var vi klare til ekspedisjon.


Det var ikke veldig kaldt, bare såvidt på minus siden. Men det blåste kraftig, så de effektive kuldegradene var mye mer tilstede. Jeg synes det er viktig at Lillegutt skal trives med å være ute i all slags vær. Og en helt vesentlig faktor for å trives ute er å ha klær som er gode, og riktige i forhold til været. Her kommer også barnehagearbeideren inn i bilde. Jeg jobber på en Ute-avdeling. Og har i flere år erfart at gode klær er veldig viktig for at barn skal trives ute hele dagen.

Tre lag med klær

Det kanskje litt sent å skrive om akkurat dette nå. Siden vinteren er på hel, og våren er i full fremmarsj. Men det kan fort komme litt snø og vind fortsatt.

UNDERTØY:

Hva: Undertøyet bør være tynt og tettsittende mot kroppen. Ull er meget bra, særlig for de minste, men også superundertøyvarianter av polyester/polypropylen er godt egnet.
Nettingundertøy er et godt alternativ. Det kan være vanskelig å få barnestørrelser, men den minste damestørrelsen kan passe for skolebarn. Pass bare på at det ikke er av bomull. Husk at underbukser også er laget av bomull. La heller barna gå uten underbukse, eller få tak i en underbukse som ikke er av bomull. Barn sitter mye på baken, og sammen med hodet er underlivet et av de stedene som barn fortest blir kalde.


Hvorfor: Ull har den geniale egenskapen at det varmer selv om det er fuktig. Innerst mot huden vil svette derfor ikke gjøre undertøyet vått og kaldt. Det samme gjelder også om de skulle være uheldig å tisse på seg, sikle eller søle. I tillegg puster ullen slik at huden får luft og tørker fortere.


Syntetiske stoffer: Superundertøy er kunstig fremstilte tekstiler som ikke trekker til seg fukt, men slipper den igjennom. Dermed blir ikke tøyet liggende vått og kaldt inntil huden.


Nettingundertøy, lik den gode gamle helsetrøyen, kommer nå med både bukse og trøyer i syntetisk fremstilte stoffer og ull. Her blir luften mellom kroppen og mellomlaget av tøy oppvarmet av kroppen. Dette virker isolerende.


Unngå: Bomull egner seg overhodet ikke til å holde på varmen. Både underbukser og t-skjorter er ofte lagd av bomull. Dette er plagg som holder på fukten og blir kalde. Bomullslaget stopper fuktigheten som bør bli transportert ut og bort fra kroppen til det pustende yttertøyet. Dette er stoffet som er årsak til flest kalde barn i høst- og vintersesongen.


MELLOMLAG:

Hva: Kle barnet i et nytt lag med ullklær eller en fleecedress av syntetiske stoffer eller ull (helst ikke for tykt.) Det er bedre å ha to lag med tynt tøy utenpå undertøyet enn et tykt. Husk at fleece bare er en betegnelse på et utseende. Det sier ingenting om hva det er laget av. Ull og polyester er bra, mens akryl, viskose og bomull bør unngås.

Hvorfor: Mellomlaget må som undertøyet være fukttransporterende. Fukten skal jo ut gjennom det pustende yttertøyet. Med flere lag (alt ettersom hvor kaldt det er ute og hvor lett barnet fryser) kan du også mye lettere regulere påkledningen hvis solen skulle bryte igjennom og minusgrader bli til pluss midt på dagen.

Unngå: Det er i dette mellomlaget mange kler på barna en dongeribukse og en collegegenser. Tøyet er som oftest av bomull og ødelegger akkurat like mye for fukttransporteringen i tillegg til at det som oftest er unødvendig stive og tunge klær. Fukten blir tatt opp i tøyet og sjansen for at barnet begynner å fryse øker betraktelig.

YTTERLAG:

Hva: Har barnet på seg to-tre lag med tynne ullklær eller såkalte tekniske klær (syntetiske klær) greier de seg fint med en vanlig parkdress med fôr av ull eller syntetisk materiale utenpå dette.
De gamle parkdressene i bevernylon er blitt erstattet av tynnere tekniske dresser der rørligheten er mye bedre. De nye dressene er i tillegg mer vind- og vanntette og slipper fukten lettere igjennom. En tynn dress med et fôr av fleece eller ull er det beste. Kan fôret i tillegg fjernes, har du en dress som fungerer hele året.

Hvorfor: Hvis ikke parkdressen puster, hjelper det lite om du har ull eller andre fukttransporterende stoffer helt inn. Fukten blir i stedet bundet opp innenfor dressen.

Det var veldig deilig å komme hjemme med frisk luft i lungene, og røde i kinnene. Og med en god naturopplevelse rikere. Snøstorm er spennende for både liten og stor.

En Asosial middag

Dagen etter var det klart for den faste torsdagsmiddagen vår. Pannekaker. Dette er nok en av ukas høydepunker for Lillegutt. Pannekaker er helt klart favorittmiddagen hans.

Han er veldig ivrig med å hjelpe til med røra. Mel, melk, egg og smør går i bollen. Men det slår aldri feil når vi skal begynne å steke de. For de ser så utrolig gode ut. Så Lillegutt klarer rett og slett ikke å vente til vi har stekt nok.

Så da ender det opp med at han spiser, mens jeg steker. En pannekake stekt, en pannekake spist. Det blir ikke akkurat noen sosial middag, der vi sitter begge ved bordet og prater om dagens hendelser. Han er som syv skrikerunger, som maser om pannekake. Mens jeg sier: "Vent nå litt, til den får stekt seg litt på den andre siden også."

Når Lillegutt er mett, er det pappa sin tur til å spise. Alene ved kjøkkenbordet.

Barnas Skidag

Endelig var dagen her. Barnas Skidag. Vi har trent hele vinteren for denne store dagen. Mye slit, tårer, gleder og mange kopper kakao, har ledet oss frem til denne dagen. Dagen da Lillegutt skulle prøve å kopiere bragden fra i fjor. Nemlig å kjempe seg gjennom de tøffe 250 meterne i den beryktede Harepus-løypa.

Dagen startet perfekt, med at vi sov til nesten halv 9. Da våknet vi gode og ut hvilte. Jeg prøvde meg med å servere en energirik havregrøt til frokost. Men den ville han overhode ikke ha. "Jeg trenger frokost-blanding", sa Lillegutt. Så da ble det slik. (Frokost-blanding er forøvrig det eneste han vil ha om morgningen, om dagen)

Bestefar var så grei å kjøre oss opp til stadion. Der møtte vi resten av støtteapparatet, nemlig mamma.
På vei inn på stadionområdet traff vi på en kamerat av Lillegutt som også skulle gå Harepus-løypa. Begge to hoppet rett i skiene, og "varmet opp" på vei bort til det store skiltet med en Harepus på.
"Der er kaninen." sier de med et store smil.

"Klar, ferdig, GÅ!" Flagget går opp, og starten er i gang. Men det blir dramatikk allerede i starten. Vi hadde jo glemt stavene. De lå igjen ved SnowRaceren. Så mamma måtte løpe tilbake å hente de. Støtteapparatet var heldigvis godt forberedte, og stavene var på plass i en fei.

Bare etter ca 50 meter får vi en oppvekker om hvor tøff Harepus-løypa kan være. En jente kommer imot oss på armen til moren sin. "Vi måtte jukse litt..." hvisker moren.

Lillegutt får nå virkelig opp farten, og staker i ren Vasa-stil. Ved runding, etter 125 meter, har han nok blitt litt sliten, og skjønner litt hvor langt 250 meter egentlig er. Herfra og inn går det i noe rolig tempo, og kameraten drar litt ifra. Men nå Lillegutt ser i det fjerne at kameraten får medaljen rundt halsen, tar han ut de siste kreftene og staker seg inn i mål.

Han klarte det. Han klarte å gjenta bragden fra i fjor. Medaljen hang rundt halsen. Stolt som bare det.
I tillegg fikk han sekk med masse go'saker oppi. Og bolle. :)

Så var det over til lek og morro...

Mer skigåing, litt aking, og enda mere ski. Til slutt litt pølser fra termosen, så bar det hjemover.

Barnas Skidag 4. mars

Eller også kjent som Barnas Holmenkolldag, arrangeres nå på søndag, 4.mars.

Vi er to gutter som gleder oss masse til å gå Harepus-løypa. Distansen er 200 tøffe meter, i flatt terreng. 

Lillegutt gleder seg ihvertfall til premien som venter når han kommer i mål. Og ikke minst gjøre noe sammen med både mamma og pappa. For dette gjør vi alle tre. :)

Barnas Skidag er for alle barn i alderen 3 til 12 år. 

Så er dere i nærheten av Holmenkollen, Gjøvik, Hakadal, Oppegård, Ringkollen eller Røyken, er det bare å komme seg ut på ski. 

Mer info på her

Tips om hvordan lære barn å kjøre alpint

I går var jeg ferdig tidlig på jobben. Solen hadde stått på hele dagen, det er vinterferie stemning i bakken. Etter en liten tur på butikken dro jeg tilbake til barnehagen, for å hente Lillegutt. I bilen hadde jeg med ski, støvler og hjelm. Og i lomma en liten sjokolade-gulerot. Sånn i tilfelle han ikke ville stå på ski. Og det viste seg å være lurt. For selvfølgelig så ville han egentlig ikke i bakken, bare hjem å leke med biler.

Men etter litt go' snakking fant han plutselig ut at vi skulle kjøre litt på ski.

Alpint er er min idrett. Jeg har selv kjørt aktivt i mange år, og jobber som trener. I tillegg driver jeg skiskole i barnehagen jeg jobber i. 

Så her er noen av mine tips til hvordan man kan lære barn å kjøre på ski.

Utstyr:

Ski: Det er ikke så viktig om skiene er av årets modell. Men gi skiene litt pleie og omsorg. Ski som blir tatt vare på er letter å kjøre på, og det blir en kortere vei til mestring og glede. Om du ikke har så peil på skiprepping, råder jeg dere til å sende  skiene til service sånn innimellom, hos noen som kan. De fleste sportsbutikker har skiverksted selv, eller samarbeidspartnere. Det koster ikke alt for mye, og skien blir som nye. Når det gjelder lengde finnes det ingen eksakt formel. Det er flere faktorer som spiller inn. Barnets høyde, tyngde, og ferdighetsnivå spiller inn. Men sånn i gjennomsnitt pleier vi å si at skiene skal nå barnet til midt på panna.

Støvler: I mine øyne er støvlene det desidert viktigste utstyret. Det er støvlene som er bindeleddet mellom barnet og skiene. Og en støvel som sitter godt og riktig er alfa/omega for en god skifølelse. Ikke gjør tabben med å kjøpe støvler til å vokse i. En støvel som er for stor gir en dårlig kobling mellom barn og ski. Og en manøver av barnet vil da gi mindre utslag i skiene. Kjøp en støvel som passer der og da, med en alpin-ullsokk i. Ikke raggsokk! Ellers skal støvlene være så myke som overhode mulig. Det skal de være helt opp i 10 års alder.

Hjelm: Her har jeg sett mye rart opp igjennom tiden. Den vanligste feilen er hjelmer som sitter som en kalott på toppen av bakhode. Alltid ta med barnet når du skal kjøpe hjelm. Hjelmen skal dekke øverste del av panna. Det er fort gjort at barna detter fremover og slår panna ned i snøen/isen. Derfor er det viktig at hjelmen dekker dette området. Ellers er det viktig at hjelmen er beregnet for alpint.

Staver: Dette trenger de ikke i starten. De er stort sett i veien.

I bakken:

Når jeg kjører med Lillegutt på 3 år, kjører jeg stort sett med han mellom beina. Han er ikke mottakelig for noe særlig av instruksjon enda. Så det viktigste for meg er at han synes det er gøy. Derfor har jeg han mellom beina, og vi hopper og spretter på alle mulige homper og dumper. 

(Vet jeg ikke har hjelm på dette bilde. Bilde er fra i fjor, Lillegutt sin først dag på alpinski. Jeg dro og kjøpte meg hjem dagen etter. Man er jo forbilde)

Er sele en god ide?

Dette er et spørsmål jeg får ofte. Svaret mitt på dette er: Sele er ikke optimalt. Men kan fungere veldig bra om "instruktøren" ikke føler seg veldig komfortabel i bakken. Sele gjør at barnet ofte "henger" i støvlene. Altså får tyngdepunktet bak foten, og blir stående på hæla. Riktig teknikk er at man skal stå med tyngdepunktet slik at man står med trykk på hele fotsålen.

Min erfaring er at barn lærer seg fortere å kjøre på egenhånd ved at "instruktøren" kjører ved siden av barnet, med en stav, kosteskaft, e.l. som barnet kan holde i foran seg. Da flytter barnet automatisk tyngdepunktet fremover og står riktigere over skia. En annen fordel med å kjøre ved siden av barnet er at man lettere kan styre barnet til å kjøre svinger. Da holder barnet farten nede på egenhånd, i motsetning til seler, dere barnet blir "dratt" bakover. 

Ellers kan man prøve å få barnet til å stå høyt. Altså ikke "sette seg ned". Igjen handler det om tyngdepunktet rett over foten. 

Terpe på ploging.

Før man slipper ungene alene utfor en bakke er det viktig at de klarer å stoppe/bramse. Derfor er ploging det første man skal lære barna. Her er det bare å terpe hele veien.

Lek på ski
Når barna begynner å kjøre mer på egenhånd, bruker jeg mye lek i bakken for at de skal øve på å bevege seg mens man kjører på ski. Hermegås og slange-formasjon, der vi kjører etter hverandre og "tuller" masse nedover bakken. Leke "Danske" er også en populær lek. Da er vi så "dårlige" vi klarer, og detter hele veien ned. Dans og sang kan fungere fint også i bakken. Det er utrolig kult å se barna svinge nedover mens de synger og danser Hode, skulder, kne og tå. 

Det viktigste til slutt

Kjør på barnets premisser. Kjør sakte og skap trygghet og mestringsfølelse. En blid og trygg unge lærer fort.

Foreldre og barn slår ikke alltid like bra an når det gjelder opplæring. Da kan skiskole være en god start. Enten privattimer, eller i gruppe.

Ha en strålende ski-vinter videre.

En fantastisk søndag

"Pappa... Kan jeg stå opp nå?"
Klokka er har passert 8, så det går helt fint. En blid gutt hopper opp i sofaen, setter seg til rette og er klar for NRK Super sin morgensending. Der spiser de fastelavnsboller. "Oi. Det hadde jeg glemt."
Så etter litt tv titting begynner vi med dagens første prosjekt.
Heldigvis hadde jeg alle ingrediensene. Men jeg var noe usikker på hvordan man lager boller. Er ikke akkurat noen mester på kjøkkenet. Det viste seg at det ikke var så vanskelig. Så selv pappa klarte det fint.

Lillegutt rullet stolt noen boller i noe utradisjonell fasong, og la de på brettet, klart til steking. Vi gjorde en liten avtale på at vi skulle bare spise en når de var ferdig. Også kunne vi spise flere når kom kom hjem fra skituren vår.
For det var nemlig dagens andre prosjekt.

Det er jo ikke lenge til Barnas Skidag, og vi trengte å toppe formen.
Så nå gikk turen ned på jordet, for å gå en lang tur. Tror vi gikk hele 200 meter.
Han smilte om kapp med sola på vei bortover i skisporet. Men sjokolade og kakao som gulerot, går turen lett som bare det.

Endelig kom vi frem til der vi skulle lage oss en snøsofa, åpne termosen og ta oss en velfortjent Kvikk-lunsj. 

Det var fantastisk å sitte der i sola. Og den blideste gutten i hele skiløypa. 

"Nå har vi gått langt og vært flinke." sier jeg når vi nesten har kommet tilbake til bilen.

"Ja, nå er vi slitene." smile Lillegutt

Tilbake i leiligheten ventet fastelavnsbollene.

De smakte... Selv om Lillegutt fant ut at han ikke liker krem. 

Nå skal vi avslutte dagen i bursdagsfest for fettern til Lillegutt.

Så er en fantastisk, og aktiv søndag over. Regner med at vi er to trøtte gutter i kveld.

Mer penger... Ja, takk..

Fikk akkurat brev fra NAV. Min søknad er innvilget.
Må ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår denne regelen. Men altså når Lillegutt har delt bosted, så får vi utvidet barnetrygd. Det vil si dobbel barnetrygd. Han har jo ikke blitt til to, selv om han bor på to steder. Men jeg takker og bukker. Eller rettere sagt, Lillegutt takker og bukker. Hele barnetrygden går rett inn på hans konto, til senere bruk. Der har vi en avtale om at vi kan ta ut penger for større innkjøp, men må forhøre oss med den andre før vi gjør det.

Men om enten jeg eller mammaen hans inngår ekteskap, eller har vært samboer med en ny i 12 måneder, så mister vi retten til utvidet barnetrygd. Meget merkelig denne reglen her.
Om for eksempel vi hadde splittet barnetrygden i to, da. En barnetrygd til hver. Hadde det ikke da gått utover den andre, den som ikke giftet seg, eller har fått samboer. Hvordan skulle man da delt barnetrygden? Mulig jeg ikke helt skjønner hvordan denne utvidede barnetrygden funker. Men Lillegutt får altså nå dobbelt så mye penger (til senere bruk).
Det er vel ingen hemmelighet at NAV har et noe innviklet system.

Neste oppgave innen økonomi: Melde fra til Skatt Øst at vi skal ha skatteklasse 1 annethvert år.

God helg. Nå skal vi på kino. Happy Feet 2.

Turn :)

Det er tirsdag og turn-dag.

For en måneds tid siden startet Lillegutt på sin første idrettstrening.
Det ble GIF turn. Det var et stort øyeblikk for pappaen :). Idretten har vært en stor del av livet mitt, og gitt meg mange gleder. Jeg håper virkelig at idrett også kan være viktig for Lillegutt.

Grunnen til at det akkurat ble turn er flere. Ingen i familien har tidligere drevet med turn. Så sånn sett litt merkelig valg. Men jeg har alltid sett på turn som en veldig bra basis trening.
Men hovedgrunnen er at turn passer veldig fint for små barn, helt ned i 3 års alderen. Det er mye lek, og enkelt å følge med på. Hopping og balanse klarer de aller fleste barn (med litt hjelp). Og mestring gir glede. Lillegutt koser seg ihvertfall stort.

Men først middag.
Dagen rett: Fiskepinner. :)

Det beste for barnet...?

Sommeren 2011. Jeg var ekstremt forvirret. Jeg hadde lest utallige historier fra foreldre, og en mengde  ekspertuttalelser. Jeg hadde pratet og lyttet. Spurt og gravd. Hvordan har dere gjort det?  Har dere merket noe på barnet?

Nå er det jo sånn at i dag er det nesten normalt at barn ikke bor sammen med begge foreldrene. Så jeg hadde nok av folk å prate med. Som kunne gi meg noen erfaringer. Det var nesten litt for mange. For jeg satt igjen med alt for mange svar på mine spørsmål. Og ingen svar var like. De aller fleste jeg pratet med hadde gått for en 50/50-deling. Men denne delingen kan jo gjøres på uendelig mange måter.
Og ekspertene sa noe helt annet. I forhold til Lillegutt sin alder, skulle han ha vært mer hos mor. Men det tror jeg ikke jeg hadde taklet. Selvfølgelig er jo barnets beste, det viktigste. Men jeg skal jo kunne leve med situasjonen, jeg og.

Heldigvis er Lillegutt sin mor et godt menneske. Vi samarbeider godt om sønnen vår. Og vi er fortsatt gode venner.
Og helt fra dagen vi fant ut at det ikke ville fungere mellom oss, var vi enige om at omsorgen for Lillegutt skulle deles 50/50.  Og vi var enige om at en uke hos hver skulle bli bra, med byttedag på fredag.
Fredagsbytte har fungert helt utmerket. Da får vi hele helgen på å si hei på, og samværsuka starter med masse tid sammen.
Men vi har vel erfart at en uke kan være litt lenge for en 3 åring.
I forholdt til Lillegutt og meg er det ikke noe problem. Vi ser jo hverandre nesten hver dag i barnehagen. Og vi tilbringer masse tid sammen i arbeidstiden vår, om han er hos meg eller mamma.
Men å være en hel uke borte fra mamma, merker han nok.

Vi har enda ikke helt funnet ut hvordan vi skal løse dette. Mange alternativer. Spise middag sammen en dag i uka når han er hos meg. At han har en dag midt i uka som han er hos den andre. Og sikkert mange ting til.
Jeg kommer nok tilbake til hvordan vi gjør det, når samværsavtalen er i boks. Vi er litt trege. Snart et år siden vi flyttet fra hverandre, og den er fortsatt ikke undertegnet. Heldigvis samarbeider vi godt.

Jeg håper og tror at når vi får finpusset litt på opplegget, har vi kommet frem til en løsning som er god for alle tre.

Når man skal jobbe frem en avtale om deling er det viktig å tenke på at det er tre parter som skal være fornøyde. Barnet/barna, mor og far. Og husk at ingen mennesker er like. Ikke "herm" etter andres opplegg, fordi det fungerer for dem. Lag en avtale som passer for dere. Og ingen kjenner barnet/barna deres bedre enn dere selv.

Vi prøver igjen... :p

Jaja, en stund siden sist innlegg (som forøvrig var det første). Hehe...
Jeg skrev jo at jeg kjedet meg, og derfor tenkte å begynne med blogging. Men "heldigvis" fikk jeg plutselig masse å gjør. Vinteren kom, og så ble hele bloggen glemt.
Og her om dagen sto jeg å pratet litt blogg-prat med noen kolleger på jobben. Etter praten kom jeg på dette lille prosjektet jeg startet en gang før snøen kom. Lysten kom sigende tilbake.
Så nå er jeg her igjen. Vi får se hvor lenge det holder.

Tenkte ihvertfall å begynne å forfatte neste innlegg nå i kveld.
Det skal omhandle delt omsorg. Hva er best for barnet?

Tjo-og-hei. Vi sees.