søndag 25. mars 2012

Hoggorm-safari

Et sikkert vår tegn, er når den lille, mystiske krabaten, Hoggormen, tar sine første kryp i frisk luft.
Etter en lang vinter inne i bolet sitte, sammen med sine nærmeste, strekker den på den lange kroppen sin, og kryper ute for å samle litt varme fra vår-sola. Da ligger den soler seg, litt i halvsøvne, på de bare steinene.
Akkurat i denne perioden er det perfekt å dra på hoggorm-safari.

Etter mange år i skogen i nærmiljøet, både som lekearena og turområde, har jeg blitt godt kjent. Og vet godt hvor hoggormen holder til. En gjeng med ormer har slått seg til ro på en liten haug, ikke langt fra en fin bålplass. Der har de bodd i mange år.
Jeg og Lillegutt dra da for å se om vi kunne hilse på noen. Det var det første hoggorm-safarien til Lillegutt, så det ble en spennende tur.

Vi pakket med oss pølser og sjokomelk, og dro oppover i skogen.


Vi koste oss i vår-sola med pølsene. Og når vi var gode og mette gikk vi bortover mot Hoggormhaugen. Lillegutt fikk kjenne litt på spenningen, og var ikke helt sikker på om han turte å bli med. Men etter noen betryggende ord fra pappa, om at Hoggormen var mye mer redd enn Lillegutt, var det ikke lenger noe problem. 

Vi listet oss rundt haugen, for vi måtte ikke skremme ormene. Vi tittet og tittet, med øynene på stilk. Men denne gangen hadde nok ormene krypet inn i hulen sin igjen. En liten nedtur, men det gikk fint. Vi hadde en kjempe fin tur i skogen.


Her er et bilde av en av ormene som bor på Hoggormhaugen. Bildet er fra hoggorm-safarien jeg hadde med jobben min sist tirsdag. Da var vi så heldige at vi fant 4 ormer.


Hoggormen biter veldig sjeldent. Den biter kun når den ikke ser noen annen utvei. Den stoler stort sett på kamuflasjen sin, og ligger helt i ro. Om man kommer for nærme stikker de sin vei. 
Men når jeg har med barn på hoggorm-safari tar jeg selvfølgelig noen forehåndsregler.  
 - Barna må ha på seg tykk bukse, og støvler, som ormen ikke klarer å bite igjennom.
 - Jeg går først og ser hvor ormene ligger, mens barna venter litt unda
 - Kun et barn får komme opp å se på ormene av gangen.

Om uhellet skulle være ute og man blir bitt, skal alle barn under 12 år til sykehus øyeblikkelig. 

Selv om det er litt risikofylt, synes jeg det er fint og bra at barn lærer seg å behandle alle typer dyr i skogen. Er man forsiktig med hoggormen, er hoggormen forsiktig med deg.

onsdag 21. mars 2012

Syk, syk, og syk...

Lillegutt er hjemme fra barnehagen i dag og.
Sist uke var han hjemme hele uka pga. vannkopper. Og mandag og idag har han hvert hjemme pga. forkjølelse og veldig slapp.

Vannkoppene var litt sånn planlagt sykdom. For han dro på besøk til sin "liksom-fetter", som hadde vannkopper. Alle skal jo ha vannkopper. Og vannkoppene gjør jo en god jobb med immunforsvaret til senere tid. Så to uker etter besøket, kom prikkene. Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive at vannkopper var en snill sykdom, for i starten var han egentlig ikke så veldig syk. Hadde bare prikker og litt feber. Men så kom det noen netter med kløing. Og jeg syntes så synd på han. Han klarte ikke å ligge stille, lå og vrei seg, og rista av ukomfortabelhet hele natta igjennom. 

Så når vannkoppene var på god retrett, kom forkjølelsen. Nesa rant, feberen kom tilbake for fult. Og alle var egentlig ganske dritt lei av å være hjemme. 

Igjen må jeg bare si at moren og jeg har et godt samarbeid. Han fikk jo vannkoppene den uka han var hos moren sin. Men jeg lovet å hjelpe til så mye jeg kunne. Dessverre hadde jeg endel jobbing på kveldstid den uka. Blir jo sånn at jeg planlegger mye jobbing de ukene jeg ikke har han. Men jeg fikk vært to dagen hjemme med han fra barnehagen. Også sov han en natt hos meg, for å avlaste mor litt. Men jeg skulle ønsket jeg kunne hjulpet litt mer, for det er veldig tungt å være alene med syk gutt, en hel uke. 

Denne uken er han jo hos meg. Vi ble hjemme fra barnehagen på mandag for han var veldig slapp på søndag. Men så tenkte vi at vi skulle prøve oss i barnehagen på tirsdag. Det gikk greit der og da. Men etter turninga den ettermiddagen, sto feberen og banket på igjen. Så da måtte vi bli hjemme i dag også. 
Akkurat nå er formen bra, og jeg håper han holder seg der ut kvelden. Men om han trenger å være hjemme i morgen håper jeg moren hans vil være der og kan hjelpe til litt. Og det vet jeg vel egentlig at hun vil.

onsdag 14. mars 2012

Den siste snøstorm og Asosial middag

Det har vært til stille her en liten stunde nå. Har hatt endel å gjøre.
Så her er et lite tilbakeblikk på hva som skjedde.

Den siste snøstorm
Det skal ikke legges skjul på at pappaen har et noe entusiastisk forhold til snø og vinter. Så når det plutselig falt 20 cm sist uke, sammen med masse vind, pakket vi oss godt inn i gode klær og fant ut at vi skulle gå/kjøre SnowRacer til butikken.
Vi bor noe landlig til, så butikken er ikke akkurat rundt neste sving. Den ligger ca 2,5 km unna. Så butikkturen vår ble en liten "ekspedisjon".

Vi har en flott hund, Odin. Som er en Sibiran Husky, 6 år gammel trekkhund. Han er ikke en kjempe god trekkhund, men flink nok til å trekke en SnowRacer med en liten gutt på. Så vi festet han i SnowRaceren, og Lillegutt fikk på seg slalombrillene, så var vi klare til ekspedisjon.


Det var ikke veldig kaldt, bare såvidt på minus siden. Men det blåste kraftig, så de effektive kuldegradene var mye mer tilstede. Jeg synes det er viktig at Lillegutt skal trives med å være ute i all slags vær. Og en helt vesentlig faktor for å trives ute er å ha klær som er gode, og riktige i forhold til været. Her kommer også barnehagearbeideren inn i bilde. Jeg jobber på en Ute-avdeling. Og har i flere år erfart at gode klær er veldig viktig for at barn skal trives ute hele dagen.

Tre lag med klær

Det kanskje litt sent å skrive om akkurat dette nå. Siden vinteren er på hel, og våren er i full fremmarsj. Men det kan fort komme litt snø og vind fortsatt.


UNDERTØY:


Hva: Undertøyet bør være tynt og tettsittende mot kroppen. Ull er meget bra, særlig for de minste, men også superundertøyvarianter av polyester/polypropylen er godt egnet.
Nettingundertøy er et godt alternativ. Det kan være vanskelig å få barnestørrelser, men den minste damestørrelsen kan passe for skolebarn. Pass bare på at det ikke er av bomull. Husk at underbukser også er laget av bomull. La heller barna gå uten underbukse, eller få tak i en underbukse som ikke er av bomull. Barn sitter mye på baken, og sammen med hodet er underlivet et av de stedene som barn fortest blir kalde.


Hvorfor: Ull har den geniale egenskapen at det varmer selv om det er fuktig. Innerst mot huden vil svette derfor ikke gjøre undertøyet vått og kaldt. Det samme gjelder også om de skulle være uheldig å tisse på seg, sikle eller søle. I tillegg puster ullen slik at huden får luft og tørker fortere.


Syntetiske stoffer: Superundertøy er kunstig fremstilte tekstiler som ikke trekker til seg fukt, men slipper den igjennom. Dermed blir ikke tøyet liggende vått og kaldt inntil huden.


Nettingundertøy, lik den gode gamle helsetrøyen, kommer nå med både bukse og trøyer i syntetisk fremstilte stoffer og ull. Her blir luften mellom kroppen og mellomlaget av tøy oppvarmet av kroppen. Dette virker isolerende.


Unngå: Bomull egner seg overhodet ikke til å holde på varmen. Både underbukser og t-skjorter er ofte lagd av bomull. Dette er plagg som holder på fukten og blir kalde. Bomullslaget stopper fuktigheten som bør bli transportert ut og bort fra kroppen til det pustende yttertøyet. Dette er stoffet som er årsak til flest kalde barn i høst- og vintersesongen.


MELLOMLAG:


Hva: Kle barnet i et nytt lag med ullklær eller en fleecedress av syntetiske stoffer eller ull (helst ikke for tykt.) Det er bedre å ha to lag med tynt tøy utenpå undertøyet enn et tykt. Husk at fleece bare er en betegnelse på et utseende. Det sier ingenting om hva det er laget av. Ull og polyester er bra, mens akryl, viskose og bomull bør unngås.

Hvorfor: Mellomlaget må som undertøyet være fukttransporterende. Fukten skal jo ut gjennom det pustende yttertøyet. Med flere lag (alt ettersom hvor kaldt det er ute og hvor lett barnet fryser) kan du også mye lettere regulere påkledningen hvis solen skulle bryte igjennom og minusgrader bli til pluss midt på dagen.

Unngå: Det er i dette mellomlaget mange kler på barna en dongeribukse og en collegegenser. Tøyet er som oftest av bomull og ødelegger akkurat like mye for fukttransporteringen i tillegg til at det som oftest er unødvendig stive og tunge klær. Fukten blir tatt opp i tøyet og sjansen for at barnet begynner å fryse øker betraktelig.

YTTERLAG:

Hva: Har barnet på seg to-tre lag med tynne ullklær eller såkalte tekniske klær (syntetiske klær) greier de seg fint med en vanlig parkdress med fôr av ull eller syntetisk materiale utenpå dette.
De gamle parkdressene i bevernylon er blitt erstattet av tynnere tekniske dresser der rørligheten er mye bedre. De nye dressene er i tillegg mer vind- og vanntette og slipper fukten lettere igjennom. En tynn dress med et fôr av fleece eller ull er det beste. Kan fôret i tillegg fjernes, har du en dress som fungerer hele året.


Hvorfor: Hvis ikke parkdressen puster, hjelper det lite om du har ull eller andre fukttransporterende stoffer helt inn. Fukten blir i stedet bundet opp innenfor dressen.


Det var veldig deilig å komme hjemme med frisk luft i lungene, og røde i kinnene. Og med en god naturopplevelse rikere. Snøstorm er spennende for både liten og stor.


En Asosial middag

Dagen etter var det klart for den faste torsdagsmiddagen vår. Pannekaker. Dette er nok en av ukas høydepunker for Lillegutt. Pannekaker er helt klart favorittmiddagen hans.

Han er veldig ivrig med å hjelpe til med røra. Mel, melk, egg og smør går i bollen. Men det slår aldri feil når vi skal begynne å steke de. For de ser så utrolig gode ut. Så Lillegutt klarer rett og slett ikke å vente til vi har stekt nok.
Så da ender det opp med at han spiser, mens jeg steker. En pannekake stekt, en pannekake spist. Det blir ikke akkurat noen sosial middag, der vi sitter begge ved bordet og prater om dagens hendelser. Han er som syv skrikerunger, som maser om pannekake. Mens jeg sier: "Vent nå litt, til den får stekt seg litt på den andre siden også."

Når Lillegutt er mett, er det pappa sin tur til å spise. Alene ved kjøkkenbordet.







søndag 4. mars 2012

Barnas Skidag

Endelig var dagen her. Barnas Skidag. Vi har trent hele vinteren for denne store dagen. Mye slit, tårer, gleder og mange kopper kakao, har ledet oss frem til denne dagen. Dagen da Lillegutt skulle prøve å kopiere bragden fra i fjor. Nemlig å kjempe seg gjennom de tøffe 250 meterne i den beryktede Harepus-løypa.

Dagen startet perfekt, med at vi sov til nesten halv 9. Da våknet vi gode og ut hvilte. Jeg prøvde meg med å servere en energirik havregrøt til frokost. Men den ville han overhode ikke ha. "Jeg trenger frokost-blanding", sa Lillegutt. Så da ble det slik. (Frokost-blanding er forøvrig det eneste han vil ha om morgningen, om dagen)

Bestefar var så grei å kjøre oss opp til stadion. Der møtte vi resten av støtteapparatet, nemlig mamma.
På vei inn på stadionområdet traff vi på en kamerat av Lillegutt som også skulle gå Harepus-løypa. Begge to hoppet rett i skiene, og "varmet opp" på vei bort til det store skiltet med en Harepus på.
"Der er kaninen." sier de med et store smil.

"Klar, ferdig, GÅ!" Flagget går opp, og starten er i gang. Men det blir dramatikk allerede i starten. Vi hadde jo glemt stavene. De lå igjen ved SnowRaceren. Så mamma måtte løpe tilbake å hente de. Støtteapparatet var heldigvis godt forberedte, og stavene var på plass i en fei.

Bare etter ca 50 meter får vi en oppvekker om hvor tøff Harepus-løypa kan være. En jente kommer imot oss på armen til moren sin. "Vi måtte jukse litt..." hvisker moren.

Lillegutt får nå virkelig opp farten, og staker i ren Vasa-stil. Ved runding, etter 125 meter, har han nok blitt litt sliten, og skjønner litt hvor langt 250 meter egentlig er. Herfra og inn går det i noe rolig tempo, og kameraten drar litt ifra. Men nå Lillegutt ser i det fjerne at kameraten får medaljen rundt halsen, tar han ut de siste kreftene og staker seg inn i mål.

Han klarte det. Han klarte å gjenta bragden fra i fjor. Medaljen hang rundt halsen. Stolt som bare det.
I tillegg fikk han sekk med masse go'saker oppi. Og bolle. :)

Så var det over til lek og morro...

Mer skigåing, litt aking, og enda mere ski. Til slutt litt pølser fra termosen, så bar det hjemover.


fredag 2. mars 2012

Barnas Skidag 4. mars


Eller også kjent som Barnas Holmenkolldag, arrangeres nå på søndag, 4.mars.

Vi er to gutter som gleder oss masse til å gå Harepus-løypa. Distansen er 200 tøffe meter, i flatt terreng. 
Lillegutt gleder seg ihvertfall til premien som venter når han kommer i mål. Og ikke minst gjøre noe sammen med både mamma og pappa. For dette gjør vi alle tre. :)

Barnas Skidag er for alle barn i alderen 3 til 12 år. 
Så er dere i nærheten av Holmenkollen, Gjøvik, Hakadal, Oppegård, Ringkollen eller Røyken, er det bare å komme seg ut på ski. 

Mer info på her