Ekspedisjon Fjellheimen - del 3 - I fjellet

Endelig hadde dagen kommet, dagen da vi skulle sette ut i fjellet. Vi hadde forberedt oss godt, og følte oss klare.

Etter frokosten satte vi oss ned med kartet for å finne ut hvor vi skulle gå. Lillegutt var ivrig på å finne ut hvor hytta var, hvor vi skulle gå, og hvor vannet vi skulle ligge ved var. 

For å få en best mulig tur, tror jeg det er viktig at han er med på turen hele veien. Og får bestemme litt, han også. Selvfølgelig innenfor noen valg. 

Vi valgte et vann sammen som så fint ut. Passe avstand å gå. Og ikke for mye terreng. Valget endte på å kjøre til bunnen av Muen, for så å gå inn til Flåtjønnet, en gåtur på ca 1,5 km.

Så var det på tide å pakke sekkene. 

Hva må man ha med på en slik tur?

Her er vår pakkliste.

- Telt

- Soveposer

- Liggeunderlag

- Primus (med brensel)

- Fyrstikker (2 esker) (pakket vanntett)

- Kjeler

- Tallerkener og bestik

- Kopper

- Vannflasker

- Skift til Lillegutt (2 fulle sett)

- Pysj etter forholdene (denne gangen et tynt fleecesett)

- Regntøy

- Toalettsaker

- Nattableier

- Våtservietter

- Kniv og liten øks

- Hodelykter (1 til hver)

- Ekstra lommelykt

- Batterier

- Fiskeutstyr

- Førstehjelpsutstyr (husk å se gjennom det før man skal ut. ikke alle inneholder plaster når man kjøper)

- Sokker til meg (hadde litt for liten sekk, 80L, så jeg måtte prioritere bort skift til meg)

- Mat så man kan kose seg litt.

- Div. leker (Lillegutt sitt ansvar)

Da skulle vi klare oss fint. Jeg pleier å legge alt utover senga før jeg pakker det ned. Da får jeg en fin oversikt over alt, og det er lettere å se hva man mangler.

Vi tok bilen til foten av Muen, parkerte, og var klare til sele på sekker for liten og stor, samt en kløv for Odin. Men vi kom ikke så langt før det ble veldig tungt for Lillegutt. Han hadde nok tatt med litt for mange leker. :) Så bare etter ca hundre meter måtte vi ta første stopp for å feste Lillegutt sin sekk uten på min. Alt for å få positive opplevelser hele veien. Han er jo ikke så stor enda. Om han sitter igjen med opplevelser av strev og tung sekk, er det ikke sikkert han er like villig til å bli med neste gang. Han lærer seg sikker å bære selv med årene.

Nå ble det heldigvis mye bedre. Og Lillegutt ble "ansvarlig" for å passe på at vi gikk riktig vei. Han gikk foran å så etter røde merker på stien. Det var stor glede for hvert merke han fant. Og gåturen gikk unna. Etter ca halvveis hadde vi en lengre pause, med vann og kjeks (en hel pakke gikk ned).

Endelig fremme ved Flåtjønnet, der vi skulle tilbringe natten. Innen vi hadde kommet dit hadde værgudene satt ting i gang, og mørke skyer hang faretruende over. Vi måtte forte oss å sette opp telte, og akkurat i det vi var ferdig kom det en skikkelig skur. Så vi kastet alt inn i teltet, oss selv også. Og tilbringte den første timen inne i teltet. Men det var bare koselig. Vi leste bok og lekte med biler.

Fra vår lille "Topptur". Like før regnet høljet ned.

Vi hadde generelt mye vær under hele turen. Manglet bare snø. Hver gang himmelen åpnet seg, stormet vi inn i teltet igjen. Ved et tilfelle hadde vi gått på en liten topptur, vår egen topp (en stor stein litt oppe i fjellet). Akkurat i det vi kom til toppen begynte det å hølje ned igjen. Vi hadde selvfølgelig ikke på oss regntøy, og måtte løpe tilbake. Tilbake i telte satt vi kliss våte og holt på å le oss ihjel. :)

Utover kvelden ble det en magisk stemning i fjellet, med tordenbygene som skled over fjellene et stykke unna. Var som å høre trollene buldre i fjellet. Mens vi satt ved vannkanten og lurte på hvorfor fiskene ikke ville spise markene. 

Vi hadde hatt en fantastisk dag, og Lilligutt krøp ned i soveposen, trøtt og sliten. Vi leste den ene boka vi hadde med oss, for sikkert 10. og siste gang den dagen. Han kunne den til slutt nesten ordrett.

Dagen etter hadde været blitt enda dårligere, med masse regn. Og turen tilbake til bilen ble en våt opplevelse. Men Lillegutt tok igjen ansvar for å finne røde merker. Over hauger og myrer. Og overraskende nok gikk han hele veien tilbake også.

Det var veldig godt å komme tilbake til hytta, fyre i peisen, og tørke oss litt.

En tur jeg nok aldri vil glemme. Håper også den har satt spor hos Lillegutt, noe jeg liker å tro. Han var ihvertfall stolt. :)

La barna få bestemme litt, og være aktivt med på turen helt fra planleggingen. Så er jeg sikker på at alle får en fin tur. 

Her kommer noen flere bilder fra turen:

MonsterTruck-Lynet er et must på tur.

Mye vær i fjellet.

Frokost i regnet

Tilbake på hytta

Ekspedisjon Fjellheimen - del 2 - Telttur i skogen

Vi er fortsatt i forberdelsesmodus til den store Eksepdisjonen vi snart skal ut på. Og som jeg skrev sist, så har ikke Lillegutt sovet ute i telt før. Så forje uke fant vi frem sekkene våre å gjorde oss klare til en liten telttur i skogen.

Som et ledd i å gjøre turen spennede helt fra starten av, måtte jeg selvfølgelig ha med Lillegutt i pakkeprosessen også. Det mener jeg er viktig i nesten alt av aktiviteter man gjør med barn. At de får være med å sette sitt eget preg på det som skal skje. At de får være med å bestemme. På fagspråket kaller vi det Barns Medvirkning.
Så vi begynte å legge ting vi trengte å ha med oss utover senga. Jeg fant frem ting vi måtte ha med, for i det hele tatt og "overleve" i "villmarken".  Og Lillegutt fant frem ting som han måtte ha med, for at han skulle få en fin tur.
Og opp på senga kom soveposer, monstertruker, primus og kokekar, kosebamser, skifteklær, lekeslangen og andre nødvendige ting. Når vi hadde fått oversikt, og sett at vi hadde med oss alt vi trengte, pakket vi de i sekkene være. Jeg fant ut at en 80 liters sekke egentlig er i minste laget for en stor og en liten. Så når vi skal ut i fjeller, må nok Odin belage seg på å bære litt han også, i kløven (ryggsekk for hunder).

Klar til å gå ned til der vi skulle sette opp campen.

Vi hadde egentlig tenkt til å ta sykkelen innover i Nordmark, men siden vi også skulle ha med oss hunden vår, Odin, la vi sykkelen igjen hjemme. Jeg tar ikke helt sjansen på ha en vimsete trekkhund foran, og Lillegutt (som absolutt ikke er så liten lenger) i vogn bak. Det kunne bydd på uønskede utfordringer.
Siden vi måtte ta beina fatt, valgte jeg å ta turen til Romeriksåsen istedenfor. For der er vi så heldig at vi har kjøretilatelse. Så vi kom oss et godt stykke inn i skogen med bil, før vi gikk den siste lille biten (500 meter).

Etter at vi har fått opp campen, og alt er liksom på stell, går liksom ting litt av seg selv. Vi fisker litt, uten mye hell. Vi leker litt i skogen, med selvspikket sverd, kaster steiner i vannet. Pluteslig er Lillegutt langt inni sin egen lille leke-verden. Og slik holder vi på frem til middag. Vi er sammen, det er bare oss. Vi har liksom all tid i verden, hverdagsstrsset er borte. Kontakten far og sønn for på en slik tur er egentlig ubeskrivelig. Det er ikke uten grunn at fisketur er en nesten obligatorisk far-og-sønn-aktivitet.

Middag av det  enkle slaget. Pølse og potetmos. 

Denne lille fyren skvatt jeg av ca 15 ganger.
Lillgutt sin lekeslange.

Mot kvelden begynner Lillegutt å glede seg til å sove i teltet. Og kl 9 spør han om han kan gå å legge seg. Men han er ikke akkurat trøtt. Det er alt for spennede å være på tur til at man kan bli trøtt. I nesten to timer leker han inne i teltet, litt med meg, og litt alene. Kl 11 sovner han i posen sin.
I skrivende stund er vi nå på hytta på fjellet.

I morgen starter den ordentlige Ekspedisjonen.
Da skal vi planlegge hvor vi skal gå og hvor vi skal sove, før vi pakker og drar. Vi gleder oss, begge to.

Frokost ved vannkanten.