Ekspedisjon Fjellheimen - del 2 - Telttur i skogen

Vi er fortsatt i forberdelsesmodus til den store Eksepdisjonen vi snart skal ut på. Og som jeg skrev sist, så har ikke Lillegutt sovet ute i telt før. Så forje uke fant vi frem sekkene våre å gjorde oss klare til en liten telttur i skogen.

Som et ledd i å gjøre turen spennede helt fra starten av, måtte jeg selvfølgelig ha med Lillegutt i pakkeprosessen også. Det mener jeg er viktig i nesten alt av aktiviteter man gjør med barn. At de får være med å sette sitt eget preg på det som skal skje. At de får være med å bestemme. På fagspråket kaller vi det Barns Medvirkning.
Så vi begynte å legge ting vi trengte å ha med oss utover senga. Jeg fant frem ting vi måtte ha med, for i det hele tatt og "overleve" i "villmarken".  Og Lillegutt fant frem ting som han måtte ha med, for at han skulle få en fin tur.
Og opp på senga kom soveposer, monstertruker, primus og kokekar, kosebamser, skifteklær, lekeslangen og andre nødvendige ting. Når vi hadde fått oversikt, og sett at vi hadde med oss alt vi trengte, pakket vi de i sekkene være. Jeg fant ut at en 80 liters sekke egentlig er i minste laget for en stor og en liten. Så når vi skal ut i fjeller, må nok Odin belage seg på å bære litt han også, i kløven (ryggsekk for hunder).

Klar til å gå ned til der vi skulle sette opp campen.

Vi hadde egentlig tenkt til å ta sykkelen innover i Nordmark, men siden vi også skulle ha med oss hunden vår, Odin, la vi sykkelen igjen hjemme. Jeg tar ikke helt sjansen på ha en vimsete trekkhund foran, og Lillegutt (som absolutt ikke er så liten lenger) i vogn bak. Det kunne bydd på uønskede utfordringer.
Siden vi måtte ta beina fatt, valgte jeg å ta turen til Romeriksåsen istedenfor. For der er vi så heldig at vi har kjøretilatelse. Så vi kom oss et godt stykke inn i skogen med bil, før vi gikk den siste lille biten (500 meter).

Etter at vi har fått opp campen, og alt er liksom på stell, går liksom ting litt av seg selv. Vi fisker litt, uten mye hell. Vi leker litt i skogen, med selvspikket sverd, kaster steiner i vannet. Pluteslig er Lillegutt langt inni sin egen lille leke-verden. Og slik holder vi på frem til middag. Vi er sammen, det er bare oss. Vi har liksom all tid i verden, hverdagsstrsset er borte. Kontakten far og sønn for på en slik tur er egentlig ubeskrivelig. Det er ikke uten grunn at fisketur er en nesten obligatorisk far-og-sønn-aktivitet.

Middag av det  enkle slaget. Pølse og potetmos. 

Denne lille fyren skvatt jeg av ca 15 ganger.
Lillgutt sin lekeslange.

Mot kvelden begynner Lillegutt å glede seg til å sove i teltet. Og kl 9 spør han om han kan gå å legge seg. Men han er ikke akkurat trøtt. Det er alt for spennede å være på tur til at man kan bli trøtt. I nesten to timer leker han inne i teltet, litt med meg, og litt alene. Kl 11 sovner han i posen sin.
I skrivende stund er vi nå på hytta på fjellet.

I morgen starter den ordentlige Ekspedisjonen.
Da skal vi planlegge hvor vi skal gå og hvor vi skal sove, før vi pakker og drar. Vi gleder oss, begge to.

Frokost ved vannkanten.