Dagen startet perfekt, med at vi sov til nesten halv 9. Da våknet vi gode og ut hvilte. Jeg prøvde meg med å servere en energirik havregrøt til frokost. Men den ville han overhode ikke ha. "Jeg trenger frokost-blanding", sa Lillegutt. Så da ble det slik. (Frokost-blanding er forøvrig det eneste han vil ha om morgningen, om dagen)
Bestefar var så grei å kjøre oss opp til stadion. Der møtte vi resten av støtteapparatet, nemlig mamma.
På vei inn på stadionområdet traff vi på en kamerat av Lillegutt som også skulle gå Harepus-løypa. Begge to hoppet rett i skiene, og "varmet opp" på vei bort til det store skiltet med en Harepus på.
"Der er kaninen." sier de med et store smil.
"Klar, ferdig, GÅ!" Flagget går opp, og starten er i gang. Men det blir dramatikk allerede i starten. Vi hadde jo glemt stavene. De lå igjen ved SnowRaceren. Så mamma måtte løpe tilbake å hente de. Støtteapparatet var heldigvis godt forberedte, og stavene var på plass i en fei.
Bare etter ca 50 meter får vi en oppvekker om hvor tøff Harepus-løypa kan være. En jente kommer imot oss på armen til moren sin. "Vi måtte jukse litt..." hvisker moren.
Lillegutt får nå virkelig opp farten, og staker i ren Vasa-stil. Ved runding, etter 125 meter, har han nok blitt litt sliten, og skjønner litt hvor langt 250 meter egentlig er. Herfra og inn går det i noe rolig tempo, og kameraten drar litt ifra. Men nå Lillegutt ser i det fjerne at kameraten får medaljen rundt halsen, tar han ut de siste kreftene og staker seg inn i mål.
Han klarte det. Han klarte å gjenta bragden fra i fjor. Medaljen hang rundt halsen. Stolt som bare det.
I tillegg fikk han sekk med masse go'saker oppi. Og bolle. :)
Så var det over til lek og morro...
Mer skigåing, litt aking, og enda mere ski. Til slutt litt pølser fra termosen, så bar det hjemover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar