Noen ganger er man bare nødt til å komme seg bort. Bort fra hverdagen, mas, stress og krangler. Jeg og mammaen til Lillegutt er ikke alltid like gode venner. Ikke alltid lett å forstå hverandre. Jeg forstår ikke meg selv innimellom, så jeg skal ikke klandre henne. Men det viktigste er at vi ordnet opp. Vi ba om unnskyldning, og prøvde ihvertfall å forstå. Men etter alt styret måtte jeg bare bort. På joy-hunting. Gjøre ting som jeg vet gjør meg glad. Turen gikk selvfølgelig til fjells.
Denne vinteren har jeg virkelig funnet tilbake til skigleden. Og en ny hobby har funnet sin plass, nemlig toppturer. Traske oppover mot toppen, med randone og feller.
Jeg dro oppover mot fjellet rett etter jobb på fredag, og ankom hytta sent på kvelden. Det er en skikkelig fjellhytte, uten strøm og vann. Det å leve noen dager sånn uten hverdagsluksusen gjør noe med sinnet. Det finnes ingen steder i verden jeg slapper bedre av.
Jeg dro oppover mot fjellet rett etter jobb på fredag, og ankom hytta sent på kvelden. Det er en skikkelig fjellhytte, uten strøm og vann. Det å leve noen dager sånn uten hverdagsluksusen gjør noe med sinnet. Det finnes ingen steder i verden jeg slapper bedre av.
På lørdag startet jeg turen som var selve målet for turen, om du skjønner. :-) Jeg hadde sett meg ut en topp som jeg har vært på mange ganger sommerstid, men aldri på snø. Toppen heter Muen (1424 moh). Toppen ligger på grensa mellom Oppland og Hedmark. Selve fjellet har en noe spesiell karakter, med sin pyramide-form, og runde topp. Fra veien (riksvei 27) og opp er det ca 400 høydemeter. Det gikk relativt fort å gå opp. Ca 1time 15min.
Jeg hadde fantastisk vær, nesten ubeskrivelig. Jeg lar bildene tale for seg.
Det var litt forblåst og iseste på vei ned, så jeg så meg litt rundt når jeg kom ned. Og så en vegg som lå litt mer i le for vinden. Jeg ville dit en tur også. Søre Bølhøgda (1258 moh). Selv om topp var litt mindre var det litt mer utfordrende å komme seg opp. Siste delen måtte jeg klatre med skia på sekken. Men turen ned her var fantastisk. Selv om den var litt kortere enn ned fra Muen. Her var det litt pudder, og det var bratt.
Jeg hadde en super helg. Deilig å komme seg bort. Når jeg sitter her inne stua mi igjen, kjenner jeg at jeg egentlig bare har lyst til å reise igjen.
Hverdagen suger... :-P
 |
| Utsikten fra Muen |
 |
| Søre Bølshøgda |
 |
| Toppen av Muen |
 |
| På vei opp mot Søre Bølshøgda |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar