Renovere hus.

I dag var vi på en liten oppdagelsesferd på loftet. Jeg trodde egentlig vi skulle finne noe gammel Lego, som var mitt en gang. Men istedenfor fant vi et spennende hus. Som jeg tror var søsteren min sitt. Det vil si at det sikkert er over 30 år gammelt. Kult... 

Huset inne holder tre rom og kjøkken. Men det er helt klart et oppusingsobjekt. Tapeten henger nesten ikke på og gulvet har også begynt å løsne. Men huset er delvis møblert. :-) 

Første oppgave med huset var å vaske det. Det luktet mildt sagt vondt av det. Vi får prøve å lime på tapeten og sånn etter hvert. Blir spennende om Lillegutt kommer til å leke med det da. 

Etter tre uker

Endelig er Lillegutt tilbake igjen hos meg. Jeg har ikke hatt han ordentlig på tre uker. Og det er herlig å ha han tilbake nå.
Jeg har nemlig vært på HV-øvelse sist uke. Det var jo egentlig den uka jeg skulle ha Jesper. Og det er jo ikke bare-bare å bytte uker. Så da ble det sånn denne gangen. Men nå er vi tilbake på riktig spor igjen.

HV-øvelse

Som sagt så var jeg på HV-øvelse sist uke. I utgangspunktet så tenker man jo "åhh.. ikke nå igjen". Men skal jeg være ærlig så synes jeg det faktisk er helt greit. Ut i skogen å leke krig. :) Fri fra jobben en uke, og stress og mas hjemme. Man blir liksom 18/19 år igjen på et øyeblikk.
Jeg må også skryte litt av HV området mitt. De har faktisk klart å gjøre leksjonene interessante.
Også har jeg blitt sanitetsmann. Har ikke mye erfaring der, men er ihvertfall genuint interessert i hvordan kroppen fungerer.

71nord

Da er første audition for 71 grader nord over. Ikke akkurat go'følelsen etter det intervjuet. Det var gruppeintervju, med meg og to andre søkere. Vi fikk 5 min på oss å fortelle litt om seg selv. Egentlig alt for kort tid, og jeg sto igjen med masse ord som ikke hadde rukket å komme ut. Men vi får bare vente å se. Skulle få mail i løpet av mars, om jeg kommer videre til andre audition.

Nå er det ihvertfall helg. Og morgendagen skal nytes. :) Også er det renn i Varingskollen på søndag. Da skal jeg være rennleder.
God helg!

71° nord

Tjohei...
Tenkte jeg skulle prøve å blogge litt igjen, jeg da. Hadde en liten skrivesperre som utartet seg til en midlertidig stopp i skrivinga. Men vi får se om ikke skrivehumøret kommer tilbake nå.

Uansett... I morgen skal jeg faktisk på 71°nord audition. Det blir spennende. Var å prøvde meg for noen år siden også. Da kom jeg til audition nr 2. Får håpe det holder litt lengre denne gangen. Og at jeg kanskje har lært av feilene sist. Men det er ikke lett å komme gjennom nåløyet. Aner jo egentlig ikke helt hva de ser etter. De siste årene har de jo tatt med så mye rart. Virker som en del av de aldri har vært i naturen engang.
Jeg tror ihvertfall jeg har mange av de egenskapene som trengs for å vinne. Men først må jeg komme meg ned til Lindesnes. Første hinder; en audition i morgen. 

Woohoo... :-)

Ekspedisjon Fjellheimen - del 3 - I fjellet

Endelig hadde dagen kommet, dagen da vi skulle sette ut i fjellet. Vi hadde forberedt oss godt, og følte oss klare.

Etter frokosten satte vi oss ned med kartet for å finne ut hvor vi skulle gå. Lillegutt var ivrig på å finne ut hvor hytta var, hvor vi skulle gå, og hvor vannet vi skulle ligge ved var. 

For å få en best mulig tur, tror jeg det er viktig at han er med på turen hele veien. Og får bestemme litt, han også. Selvfølgelig innenfor noen valg. 

Vi valgte et vann sammen som så fint ut. Passe avstand å gå. Og ikke for mye terreng. Valget endte på å kjøre til bunnen av Muen, for så å gå inn til Flåtjønnet, en gåtur på ca 1,5 km.

Så var det på tide å pakke sekkene. 

Hva må man ha med på en slik tur?

Her er vår pakkliste.

- Telt

- Soveposer

- Liggeunderlag

- Primus (med brensel)

- Fyrstikker (2 esker) (pakket vanntett)

- Kjeler

- Tallerkener og bestik

- Kopper

- Vannflasker

- Skift til Lillegutt (2 fulle sett)

- Pysj etter forholdene (denne gangen et tynt fleecesett)

- Regntøy

- Toalettsaker

- Nattableier

- Våtservietter

- Kniv og liten øks

- Hodelykter (1 til hver)

- Ekstra lommelykt

- Batterier

- Fiskeutstyr

- Førstehjelpsutstyr (husk å se gjennom det før man skal ut. ikke alle inneholder plaster når man kjøper)

- Sokker til meg (hadde litt for liten sekk, 80L, så jeg måtte prioritere bort skift til meg)

- Mat så man kan kose seg litt.

- Div. leker (Lillegutt sitt ansvar)

Da skulle vi klare oss fint. Jeg pleier å legge alt utover senga før jeg pakker det ned. Da får jeg en fin oversikt over alt, og det er lettere å se hva man mangler.

Vi tok bilen til foten av Muen, parkerte, og var klare til sele på sekker for liten og stor, samt en kløv for Odin. Men vi kom ikke så langt før det ble veldig tungt for Lillegutt. Han hadde nok tatt med litt for mange leker. :) Så bare etter ca hundre meter måtte vi ta første stopp for å feste Lillegutt sin sekk uten på min. Alt for å få positive opplevelser hele veien. Han er jo ikke så stor enda. Om han sitter igjen med opplevelser av strev og tung sekk, er det ikke sikkert han er like villig til å bli med neste gang. Han lærer seg sikker å bære selv med årene.

Nå ble det heldigvis mye bedre. Og Lillegutt ble "ansvarlig" for å passe på at vi gikk riktig vei. Han gikk foran å så etter røde merker på stien. Det var stor glede for hvert merke han fant. Og gåturen gikk unna. Etter ca halvveis hadde vi en lengre pause, med vann og kjeks (en hel pakke gikk ned).

Endelig fremme ved Flåtjønnet, der vi skulle tilbringe natten. Innen vi hadde kommet dit hadde værgudene satt ting i gang, og mørke skyer hang faretruende over. Vi måtte forte oss å sette opp telte, og akkurat i det vi var ferdig kom det en skikkelig skur. Så vi kastet alt inn i teltet, oss selv også. Og tilbringte den første timen inne i teltet. Men det var bare koselig. Vi leste bok og lekte med biler.

Fra vår lille "Topptur". Like før regnet høljet ned.

Vi hadde generelt mye vær under hele turen. Manglet bare snø. Hver gang himmelen åpnet seg, stormet vi inn i teltet igjen. Ved et tilfelle hadde vi gått på en liten topptur, vår egen topp (en stor stein litt oppe i fjellet). Akkurat i det vi kom til toppen begynte det å hølje ned igjen. Vi hadde selvfølgelig ikke på oss regntøy, og måtte løpe tilbake. Tilbake i telte satt vi kliss våte og holt på å le oss ihjel. :)

Utover kvelden ble det en magisk stemning i fjellet, med tordenbygene som skled over fjellene et stykke unna. Var som å høre trollene buldre i fjellet. Mens vi satt ved vannkanten og lurte på hvorfor fiskene ikke ville spise markene. 

Vi hadde hatt en fantastisk dag, og Lilligutt krøp ned i soveposen, trøtt og sliten. Vi leste den ene boka vi hadde med oss, for sikkert 10. og siste gang den dagen. Han kunne den til slutt nesten ordrett.

Dagen etter hadde været blitt enda dårligere, med masse regn. Og turen tilbake til bilen ble en våt opplevelse. Men Lillegutt tok igjen ansvar for å finne røde merker. Over hauger og myrer. Og overraskende nok gikk han hele veien tilbake også.

Det var veldig godt å komme tilbake til hytta, fyre i peisen, og tørke oss litt.

En tur jeg nok aldri vil glemme. Håper også den har satt spor hos Lillegutt, noe jeg liker å tro. Han var ihvertfall stolt. :)

La barna få bestemme litt, og være aktivt med på turen helt fra planleggingen. Så er jeg sikker på at alle får en fin tur. 

Her kommer noen flere bilder fra turen:

MonsterTruck-Lynet er et must på tur.

Mye vær i fjellet.

Frokost i regnet

Tilbake på hytta

Ekspedisjon Fjellheimen - del 2 - Telttur i skogen

Vi er fortsatt i forberdelsesmodus til den store Eksepdisjonen vi snart skal ut på. Og som jeg skrev sist, så har ikke Lillegutt sovet ute i telt før. Så forje uke fant vi frem sekkene våre å gjorde oss klare til en liten telttur i skogen.

Som et ledd i å gjøre turen spennede helt fra starten av, måtte jeg selvfølgelig ha med Lillegutt i pakkeprosessen også. Det mener jeg er viktig i nesten alt av aktiviteter man gjør med barn. At de får være med å sette sitt eget preg på det som skal skje. At de får være med å bestemme. På fagspråket kaller vi det Barns Medvirkning.
Så vi begynte å legge ting vi trengte å ha med oss utover senga. Jeg fant frem ting vi måtte ha med, for i det hele tatt og "overleve" i "villmarken".  Og Lillegutt fant frem ting som han måtte ha med, for at han skulle få en fin tur.
Og opp på senga kom soveposer, monstertruker, primus og kokekar, kosebamser, skifteklær, lekeslangen og andre nødvendige ting. Når vi hadde fått oversikt, og sett at vi hadde med oss alt vi trengte, pakket vi de i sekkene være. Jeg fant ut at en 80 liters sekke egentlig er i minste laget for en stor og en liten. Så når vi skal ut i fjeller, må nok Odin belage seg på å bære litt han også, i kløven (ryggsekk for hunder).

Klar til å gå ned til der vi skulle sette opp campen.

Vi hadde egentlig tenkt til å ta sykkelen innover i Nordmark, men siden vi også skulle ha med oss hunden vår, Odin, la vi sykkelen igjen hjemme. Jeg tar ikke helt sjansen på ha en vimsete trekkhund foran, og Lillegutt (som absolutt ikke er så liten lenger) i vogn bak. Det kunne bydd på uønskede utfordringer.
Siden vi måtte ta beina fatt, valgte jeg å ta turen til Romeriksåsen istedenfor. For der er vi så heldig at vi har kjøretilatelse. Så vi kom oss et godt stykke inn i skogen med bil, før vi gikk den siste lille biten (500 meter).

Etter at vi har fått opp campen, og alt er liksom på stell, går liksom ting litt av seg selv. Vi fisker litt, uten mye hell. Vi leker litt i skogen, med selvspikket sverd, kaster steiner i vannet. Pluteslig er Lillegutt langt inni sin egen lille leke-verden. Og slik holder vi på frem til middag. Vi er sammen, det er bare oss. Vi har liksom all tid i verden, hverdagsstrsset er borte. Kontakten far og sønn for på en slik tur er egentlig ubeskrivelig. Det er ikke uten grunn at fisketur er en nesten obligatorisk far-og-sønn-aktivitet.

Middag av det  enkle slaget. Pølse og potetmos. 

Denne lille fyren skvatt jeg av ca 15 ganger.
Lillgutt sin lekeslange.

Mot kvelden begynner Lillegutt å glede seg til å sove i teltet. Og kl 9 spør han om han kan gå å legge seg. Men han er ikke akkurat trøtt. Det er alt for spennede å være på tur til at man kan bli trøtt. I nesten to timer leker han inne i teltet, litt med meg, og litt alene. Kl 11 sovner han i posen sin.
I skrivende stund er vi nå på hytta på fjellet.

I morgen starter den ordentlige Ekspedisjonen.
Da skal vi planlegge hvor vi skal gå og hvor vi skal sove, før vi pakker og drar. Vi gleder oss, begge to.

Frokost ved vannkanten.

Hva sier man til de små? - Ett år etter.

I dag har jeg gått å tenkt. Tenkt hva jeg skal si, om Lillegutt spør. "Hvorfor gråter de?" "Hvorfor er det så mange blomster der?" Og skal jeg si noe, om han ikke spør? Hva har han skjønt av det som har vært på tven?

Der er nok mange barn som har spurt akkurat de spørsmålene i dag. Slik som mange også spurte for et år siden.

For et år siden var Lillegutt nokså liten, og han skjønte ikke så mye av det som skjedde. Men jeg er mer usikker på hva han skjønner av nyhetene nå.

Foto: Anna Langova  www.publicdomainpictures.net

Jeg valgte å ha på minnemarkeringen på tv i bakgrunnen store deler av kvelden. Lillegutt har vært syk i dag, så formiddagen gikk stort sett til filmer og NRK Super. Med mye avslapping på sofaen hele dagen, ble det en sen kveld. Og vi fikk med oss hele konserten fra Rådhusplassen.
Jeg valgte å prate med han om rosene. Jeg fortalt han at i fjor, for nesten et år siden, var vi der (mens jeg peker på tven). Vi var det sammen, Lillegutt, mamma og pappa. Og at vi hadde med oss hver vår rose, som vi la ved en kirke. Vi gjorde det for å trøste. Og vi gjorde det sammen med veldig mange andre. For det var så mange som var lei seg da. Og nå trøster de hverandre, en gang til, med roser.

Jeg tror det er viktig at de miste skal få ærlige svar om de spør. Og noen gang må de også bli forklart, om de ikke spør. Det er ikke lett å forstå hvorfor mamma, eller pappa, feller en tåre når Rådhusklokkene spiller Til Ungdommen. Og ikke forstå kan være skummelt for et barn. En liten prat kan være betryggende.

Vi glemmer aldri.

Ekspedisjon Fjellheimen del 1 - forberedelser

 Da har vi bestemt oss. Denne sommerferien skal handle om norsk natur, fjell og vidde. 

Vi hadde vår første feriedag sammen i dag. Nå skal vi tilbringe litt over to uker sammen, uten jobb og barnehage. Jeg har en stund nå ikke hatt peiling på hva vi skal finne på denne sommeren. Eneste jeg hadde klart å finne på var en helgetur til København. Men nå har vi altså funnet ut hva jeg skal drive med resten av de to ukene. Vi skal på ekspedisjon.

Selve ekspedisjonen vil jo ikke vare i mer enn maks tre dager. Men det er mye forberedelser for selv en liten tur. Vi vet foreløpig ikke helt hvor turen vil gå. Men den vil nok mest sannsynlig gå i område rett utenfor Rondane.

Lillegutt har aldri sovet ute i telt, så dette er helt klart noe av det første jeg tenkte på. Hvordan skal vi tilvenne oss telt soving, så det ikke blir skummet? Lillegutt er vel litt pysete og skeptisk til mange ting, og jeg vil helst unngå en krakilsk unge "langt" inne på fjellet. 

Så forberedelse del 1 sto altså av å sette opp teltet i hagen, finne frem soveposen, og leke telttur.

Dette funket veldig bra, og Lillegutt gleder seg nå masse til neste del av Ekspedisjons forberedelsene. For da skal vi nemlig ut på ordentlig tur. Det blir en kort tur i Nordmarka, med telt og fiskestang.

Så følg med...

Lite blogging - Snart sommer - Twitter

Heisann

Dessverre har det ikke akkurat blitt tid til så mye blogging i  det siste. Eller rettere sagt; jeg har ikke hatt energi til å skrive. Tror jeg møtte den berømte "veggen" i vår.
Men nå ser ting heldigvis litt lyser ut. Energien begynner å komme tilbake, og nå venter 3 uker med sommerferie. To uker og to dager med Lillegutt, og en uke alene. Og det eneste vi har planlagt er en helg til København.
Jeg kommer nok tilbake til hva vi skal gjøre i sommer. Og kanskje det kommer et mer personlig innlegg om det å møte veggen når man er alene med barn.

PS. du kan nå følge meg på tvitter Følg @StianZandy

God sommer så lenge...

*S*

2-delt påske. Vi er på Hytta

Endelig er Lillegutt tilbake igjen, etter nesten en uke hos mammaen.
Han var tilbake igjen på fredag, men måtte sende han til barnevakt med en gang. Hos tante, onkel og sine to fettere. Det var ikke noe problem. For fetter O, er vel Lillegutt sin store helt. Da jeg hentet han der på lørdag, dro vi så og si rett til Hytta, for å tilbringe første del av påsken der. Sammen med Bestemor, og hundene Odin og Nellie.
Moren han og jeg har delt påsken i to. Der jeg tar første del, og hun andre. Litt fordi det bare passet seg sånn denne gangen. Men også fordi jeg har fri hele påsken, mens moren bare har fri de rød dagene.
Så nå har vi hatt den første hele dagen her oppe. Det er utrolig godt å kjenne roen som er her oppe. Det er ingen andre steder jeg slapper bedre av en her. Tror også Lillegutt slapper litt ekstra av her. Vi trenger liksom ikke gjøre så mye, tiden bare flyr allikevel. Her lader vi batteriene våre etter en lang og hektisk vinter.
Vi har såvidt vært ute et par ganger i dag, for det blåser ganske så kraftig. Men vi måtte jo ut å se om påskeharen hadde lagt ut noen egg. Og denne gangen hadde den lagt ut faktisk 2 påskeegg.
I morgen håper vi på litt mindre vind, så vi får gått en liten påsketur. Det er dårlig med skiføre her, så det blir nok på beina.
Ha en god påske.

Hoggorm-safari

Et sikkert vår tegn, er når den lille, mystiske krabaten, Hoggormen, tar sine første kryp i frisk luft.
Etter en lang vinter inne i bolet sitte, sammen med sine nærmeste, strekker den på den lange kroppen sin, og kryper ute for å samle litt varme fra vår-sola. Da ligger den soler seg, litt i halvsøvne, på de bare steinene.
Akkurat i denne perioden er det perfekt å dra på hoggorm-safari.

Etter mange år i skogen i nærmiljøet, både som lekearena og turområde, har jeg blitt godt kjent. Og vet godt hvor hoggormen holder til. En gjeng med ormer har slått seg til ro på en liten haug, ikke langt fra en fin bålplass. Der har de bodd i mange år.
Jeg og Lillegutt dra da for å se om vi kunne hilse på noen. Det var det første hoggorm-safarien til Lillegutt, så det ble en spennende tur.

Vi pakket med oss pølser og sjokomelk, og dro oppover i skogen.

Vi koste oss i vår-sola med pølsene. Og når vi var gode og mette gikk vi bortover mot Hoggormhaugen. Lillegutt fikk kjenne litt på spenningen, og var ikke helt sikker på om han turte å bli med. Men etter noen betryggende ord fra pappa, om at Hoggormen var mye mer redd enn Lillegutt, var det ikke lenger noe problem. 

Vi listet oss rundt haugen, for vi måtte ikke skremme ormene. Vi tittet og tittet, med øynene på stilk. Men denne gangen hadde nok ormene krypet inn i hulen sin igjen. En liten nedtur, men det gikk fint. Vi hadde en kjempe fin tur i skogen.

Her er et bilde av en av ormene som bor på Hoggormhaugen. Bildet er fra hoggorm-safarien jeg hadde med jobben min sist tirsdag. Da var vi så heldige at vi fant 4 ormer.

Hoggormen biter veldig sjeldent. Den biter kun når den ikke ser noen annen utvei. Den stoler stort sett på kamuflasjen sin, og ligger helt i ro. Om man kommer for nærme stikker de sin vei. 

Men når jeg har med barn på hoggorm-safari tar jeg selvfølgelig noen forehåndsregler.  

 - Barna må ha på seg tykk bukse, og støvler, som ormen ikke klarer å bite igjennom.

 - Jeg går først og ser hvor ormene ligger, mens barna venter litt unda

 - Kun et barn får komme opp å se på ormene av gangen.

Om uhellet skulle være ute og man blir bitt, skal alle barn under 12 år til sykehus øyeblikkelig. 

Selv om det er litt risikofylt, synes jeg det er fint og bra at barn lærer seg å behandle alle typer dyr i skogen. Er man forsiktig med hoggormen, er hoggormen forsiktig med deg.